00:00 - 04. oktober 2019

En bardus intimitet

Måten Vemund Solheim Ådland arbeider med lyd, klang og rytme på, gjør poesien hans vakker på en nesten utenomspråklig måte.

Fotocollage: Morgenbladet, kildefoto: Sofie Amalie Klougart / Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum / Oslo Museum

Etter å ha skrevet fire uforlignelige, men lite påaktede diktsamlinger fra 2003 til 2007, fikk Vemund Solheim Ådland et slags gjennombrudd med Grovt øye (2013). For denne rå og ømme boken, sirklende rundt et sadomasochistisk kjærlighetsforhold, mottok han begeistrede kritikker og Bokhandelens store forfatterstipend. Siden da har det gått seks år, og for oss som lot seg oppsluke av Ådlands kirurgiske språkfølelse, er det en viss begivenhet at han nå utkommer med en ny samling dikt, skrevet over samme lest.

Utenomspråklig skjønnhet. Skrivestilen til Ådland har utviklet seg fra det utelukkende lydlige til det antydningsvis fortellende. I det første bitte lille stiftede heftet han ga ut, Sep pran ek, lå metoden i å risse frem tilsynelatende meningsløse, og likevel rørende uttrykksfulle linjer som dette:

O

Annonse