Annonse
10:34 - 26. oktober 2019

50 millioner for Frankfurt-satsingen er et røverkjøp, skriver Bernhard Ellefsen.

50 millioner for Frankfurt-satsingen er et røverkjøp, skriver Bernhard Ellefsen.

Norsk litteratur på tog i utlandet: Kronprinsesse Mette-Marit hilser på forfatterne på Litteraturtoget til Frankfurt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Annonse

Da Norge i mai 2016 fikk tilslag på sin søknad om å være hovedgjest på bokmessen i Frankfurt, var det mulig å innvende at denne satsingen kom i seneste laget. I 2007 hadde Per Petterson lyktes i noe svært få forfattere makter, å bli både kritikerfavoritt og bestselger i USA. I en anmeldelse av en annen Petterson-roman året etter skrev en kritiker at Ut å stjæle hester hadde «struck like a comet, sending readers and critics into fits of justifiable swooning». På 1990-tallet hadde riktignok Jostein Gaarder vært en av klodens aller mestselgende forfattere, men i årene etter Pettersons amerikanske gjennombrudd begynte ballen virkelig å rulle for norsk kvalitetslitteratur i utlandet, og da særlig USA.

Den viktigste grunnen var naturligvis en ualminnelig sterk samtidslitteratur. De siste femten-tyve årene har det rett og slett vært utgitt så mye sterk poesi og prosa på norsk at det var noe her å oppdage. Men kvalitet må formidles, og gjennomslaget i USA (og da særlig den New York-sentrerte delen av den amerikanske bokbransjen) skyldes delvis Karl Ove Knausgård og delvis en liten og rar litteraturfestival som kom på akkurat riktig tidspunkt.

I 2012 tok forfatter og litteraturentreprenør Frode Saugestad initiativ til en norsk-amerikansk mønstring på Litteraturhuset i Oslo. Festivalen hans var kaotisk og knapt annonsert, men den brakte noen av det amerikanske litteraturmiljøets mest innflytelsesrike forfattere, kritikere og redaktører til Norge. Frem til Saugestad sa seg fornøyd i 2016 hadde USAs viktigste kritiker (James Wood), viktigste redaktør (Lorin Stein) og en rekke av de viktigste forfatterne (fra John Jeremiah Sullivan til Lydia Davis) gjestet Saugestads festival. Vel hjemme tok mange av dem pennen fatt og skrev lange tekster om nettopp Knausgård så vel som Dag Solstad, Gunnhild Øyehaug og mange flere. Dette er slik kunst og ideer flytter seg fra et land til et annet: Gjennom sterke lesninger, strategisk publisistisk arbeid, entusiastisk formidling og at det er kvalitet nok i det som formidles. Kulturministre og storslåtte seremonier er ikke den eneste veien til mål.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse