Annonse
00:00 - 27. september 2019

Ute av verden

Janne-Camilla Lysters ferske doktorgradsverk forvandler hver leser til en mulig danser.

To kunstformer møtes: Janne-Camilla Lyster bringer sammen dans og poesi. Foto: Sohlberg Foto (ca. 1958-1979)
Annonse

Da jeg var elev ved Skrivekunstakademiet for fem-seks år siden, fikk jeg det for meg at jeg ville forsøke å skrive dans – bokstavelig talt. Et sånt umulig prosjekt, og tanken på å bryte grensene mellom sjangre og kunstarter, fikk det til å spinne og sprake i hjernen. Hvor kan kroppsspråket og det litterære språket møtes? 

Det må være i forestillingskraften, og i musikaliteten, rytmen og rommet du lager både som skrivende og dansende, tenker jeg nå. Med det kunstneriske doktorgradsprosjektet Koreografisk poesi gjør danser, koreograf og poet Janne-Camilla Lyster oss klokere på slike spørsmål. Fra sin flerfoldige posisjon lyser hun på poesiens grunnvilkår samtidig som hun tenker dans på nytt.

Spill en strek, dans en bokstav. «Jeg har gått veien til partiturer gjennom en skog av språk», skriver hun i et av de mange små essayistiske tekstene hun har samlet under overskriften «Om å skrive koreografisk poesi». Dette gir fullstendig mening når man leser de 20 partiturene som er inkludert i boken: Med sin utpreget litterære, eller ordnære, inngang til dansen, er poeten Lyster like mye til stede som koreografen/danseren Lyster.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse