Annonse
00:00 - 20. september 2019

Språkets syvende funksjon

Agnes Ravatns akademiker-krim gir seg i kast med humanioras overmot.

Borgerskap i krise og akademia i skvis: Handlingen i Agnes Ravatns nye roman utløses av en debatt om nytteverdien av humaniora. Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad / NTB Scanpix
Annonse

«Utover å fremme forskernes akademiske karrierer, har justismordprosjektet neppe bidratt til stort annet enn å diskreditere litteraturvitenskapen.» Det skrev professor i filosofi og rettsvitenskap Eivind Kolflaath i Nytt norsk tidsskrift i 2016. Utspillet var del av en nedsabling av det litteraturvitenskapelige prosjektet «Justismordets dramaturgi» hvor humanister skulle ta for seg grenselandet mellom litteraturvitenskap og juss.

I Dei sju dørene knytter Agnes Ravatn an til det forsøkt latterliggjorte justismordprosjektet ved Universitetet i Bergen. Prosjektet blir brukt som referanse tidlig i romanen, da den 61 år gamle litteraturprofessoren Nina Wisløff deltar i en debatt om nytteverdien av humaniora. Nærmest ved et innfall – hun er egentlig mest opptatt av klassisk litteratur – proklamerer Nina at litteraturvitere burde jobbe som etterforskere, ikke bare for å avdekke, men for å «forhindre» justismord:

«Meiner du alvor, spør [ordstyraren].

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse