Annonse
00:00 - 23. august 2019

Ved merkesteinen

All nysgjerrighet og selvforglemmelse i Tormod Hauglands nye roman er samlet i en maurtue.

Bort: Søvngjengeriet til fortelleren i Tormod Hauglands nye roman er knyttet til hans kunstneriske tilbøyeligheter, en dragning vekk fra landbrukslivet han er født inn i. Foto: Christian Belgaux
Annonse

«Alle former er oppløst, et tusmørke av sløv usikkerhet har senket seg over den spøkelsesaktige verdenen.» Slik skildrer den østerrikske modernisten Hermann Broch tilstanden som hersker i hans klassiske romantrilogi Søvngjengerne (1930-1932), som gjerne leses som en beskrivelse av verdiforfallet som inntraff før første verdenskrig.

Fortelleren i Tormod Hauglands nye roman, Om søvn og mørke, går i søvne. For ham er oppløsningen av former produktiv, hans søvngjengeri er knyttet til hans kunstneriske tilbøyeligheter, en dragning vekk fra landbrukslivet han er født inn i. Fortellingen er en fortsettelse av Hauglands forrige roman, Om dyr og syn (2017), der den unge odelsgutten Tormod oppdager sitt blikk og etter hvert velger vekk gårdsdrift til fordel for kunst og skrift.

Livets grenser. Også Om søvn og mørke dveler ved den unge Tormods veivalg, hans plass i slektshistorien og i livet. Farens brå sykdom er et av de sentrale tablåene i romanen; selv om faren overlever, bringer endringene han gjennomlever dødserfaringen inn i Tormods liv. Som barn har Tormod lært seg å se sykdom som noe sunt, som nødvendige prøvelser som også lar ham slippe inn en grensetilstand han nyter. Men med farens sykdom får mellomtilstanden Tormod tidlig oppsøker i rus, søvn og etter hvert skrift noe mer alvorlig, kanskje også noe farlig, ved seg.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse