I-barna i fri fremføring

Situasjonen var klassisk. En gutt på vei inn i puberteten var på hytta med sine foreldre. Ingen jevnaldrende med vennepotensial var i sikte. Hva gjorde han på en regnværsdag? I min tid leste jeg Donald og science fiction når sommeren viste seg å være iskald og regntung. Men her var det ikke mange halvleste bøker beregnet på hans generasjon som lå og slengte, og jeg registrerte ikke så mye som en enslig Donald-pocket inne i hytta.

Mens vi satt i solnedgangen på terrassen og sludret over rekene og hvitvinen (slapp av, han fikk brus), spurte jeg gutten hva han drev med mens han var her nede. Han smilte lurt og svarte at han «var på» Youtube mye av tiden.

I-generasjonen. I enkelte miljøer nærmer det seg moralsk panikk, og katalogen over mulige negative bivirkninger av barn og ungdoms bruk av smarttelefoner er for omfattende til å gjengis her. En av de mest markante kritiske stemmene for tiden er psykologiprofessoren Jean Twenge. Hun fikk et kommersielt gjennombrudd med Generation Me (2006), og hennes siste bok iGen har en undertittel som kan leses som en konklusjon: «Hvorfor dagens hypernettverkede barn vokser opp til å bli mindre opprørske, mer tolerante, mindre lykkelige – og fullstendig uforberedt på voksentilværelsen». Undertittelen er til og med utstyrt med en fotnote: «*og hva dette innebærer for oss andre». En bok av denne typen er med andre ord velegnet til å forsterke tendensene til moralsk panikk.