Annonse
00:00 - 02. august 2019

Hundedager

Jan Grues noveller leter frem uroen der den befinner seg – overalt.

Overmoden: Det sies at frukten råtner fortere i hundedagene, tiden vi nå er inne i, som «utålelig vi er utsatt for og lever under». Foto: Science Photo Library / NTB scanpix
Annonse

Uromomenter utkommer midt i de såkalte hundedagene, perioden fra slutten av juli til slutten av august, da det ifølge gammel overtro er slik at frukten råtner raskere, hunder blir aggressive, manetene inntar sjøen, fluene svermer og sår har vanskelig for å gro. Forestillingen om et mystisk samspill mellom naturkreftene gjør at uheldige hendelser i denne perioden lett kan få en ekstra, uhyggelig dimensjon.

Avgrunnen. I novellen «Hullet under byen» hersker det også en urovekkende, før-apokalyptisk stemning. Det har oppstått et hull under Oslo, eller rettere sagt mener jeg-personen egentlig at: «…hull ikke var det helt riktige ordet, siden bakken over og jorden på siden lå fast […] det hadde ikke ført til noen kollaps slik man ville forventet, og det var bra, men det var ikke bra i det hele tatt».

Anomi, klimaangst og fremtidsfrykt – det voksende hullet kan leses som en metafor for flere tilstander av ubehag. «Det er noe utålelig vi er utsatt for og lever under», sier hovedpersonen, som rapporterer om hullet på en kaotisk måte. Hen forteller at hullet har forandret alt, fra hvordan folk snakker med hverandre til fremtidsplanene deres. Det er hyppige jordskjelv og fraflytting fra bykjernen. Hullet «kommuniserer» etter hvert med menneskene og «krever et menneskeoffer». Likevel er alt som før. Folk virker avventende, panikken uteblir. Jeg-personen føler seg redd og alene.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse