Annonse
00:00 - 23. august 2019

Gammel slagmark, nye slagord

Historien om amerikanske urfolks opprør peker utover USAs grenser, og utover kampen om retten til landområder.

Til stillhet: En demonstrant foran politiets piggtråd ved Standing Rock, Nord-Dakota. Standing Rock-demonstrantene lyktes ikke med å stoppe oljerørledningen. Den ble ferdig bygget, og har siden 2017 lekket olje hele syv ganger. Foto: Boston Globe/Boston Globe via Getty Images
Annonse

Fra Standing Rock-opprøret startet i North Dakota i april 2016 og frem til protestleiren ble tømt av amerikansk politi i februar 2017, huset leiren på det meste 15 000 mennesker fra over tre hundre ulike urfolksgrupperinger. Demonstrasjonene rettet seg mot oljerørledningen Dakota Access Pipeline, som var planlagt lagt under Missouri og Cannonball-elvene rett utenfor Standing Rock-reservatet. Demonstrantene fryktet at oljerørledningen kunne forgifte reservatets eneste drikkevannskilder, og under slagordet «Mni waconi» («Water is life») kjempet de for herredømme over eget land.

I Our History Is the Future setter universitetslektor i American Studies Nick Estes, selv medlem av Lower Brule Sioux-stammen og deltager i demonstrasjonene i 2016-2017, opprøret i sammenheng med amerikanske urbefolkningsgruppers motstandshandlinger fra kolonitidens kriger og frem til i dag. Kampen som utspilte seg under #NoDAPL, som protesten ble hetende i sosiale medier, har foregått på den amerikanske prærien i århundrer.

Rød makt. Estes skriver om syv historiske motstandsbevegelser. Han åpner i samtiden, med en beskrivelse av samfunnet som oppsto i Standing Rock-leiren, av politivolden og arrestasjonene demonstrantene ble møtt med. For de syv ulike stammene som ble kalt Siouxindianere av kolonistene, men selv omtaler seg som «Seven Council Fires», innebar livet i leiren også en forening. For første gang på mer enn hundre år var stammene samlet – i leiren kunne de leve som i en egen nasjon. Utopien fikk imidlertid ikke eksistere uforstyrret; hvite naboer ropte «prairie niggers» etter demonstrantene, og myndighetenes press fikk også andre rasistiske utslag. Når leirbefolkningen fikk tilbake eiendeler som sikkerhetsvaktene i området hadde beslaglagt, var de dynket i urin.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse