Annonse
00:00 - 16. august 2019

Enda et dukkehjem

Det er en grunn til at streite ekteskapsromaner fra øvre middelklasse ikke skrives like ofte som før.

Ennui: Kjedsomheten har grepet begge de to hovedpersonene i Hilde Rød-Larsens debutroman, og hun borer i den ved å gå tett på. Foto: Alexander Crispin / Johner / NTB Scanpix
Annonse

I den erfarne oversetteren Hilde Rød-Larsens debutroman Sommertid, er ikke utemøblene noe man vasker om våren. Nei, de skal pusses og oljes. Den ene sommerdagen leseren får tilbringe i selskap med det middelaldrende ekteparet Kaas-Haraldsen er mer enn nok til å feie all tvil unna: Her er plaststoler i hagen helt utenkelig.

Vi er ikke mange setninger inn i romanen før vi skjønner at den kvinnelige hovedpersonen er blitt grepet av en intens eksistensiell lede. Det er «ikke ytre støy som holder henne våken» om nettene, men derimot matthet. En slags sult etter mer liv. Hun er journalist, har akkurat passert femti, og er lei av sin velmenende, praktiske, Nesøya-oppvokste mann. Han er litt eldre enn henne, har akkurat blitt pensjonist, og forsøker å fylle tiden med husarbeid, middagsforberedelser og barnebarn (fra forrige ekteskap).

Hard konkurranse. Kjedsomheten har altså grepet dem begge, og Rød-Larsen borer i den ved å gå tett på. Romanen har to hoveddeler, hvor vi følger dem hver for seg gjennom dagen. Busstur, spasertur, kollegaflørt, grubling og tværing. Til tross for litt mildt overskridende tankevirksomhet og adferd fra kvinnens side («Hva faen betyr det, å se godt ut? Av å til kunne det gjort seg med en real blåveis … »), forblir romanen trygt innenfor de materielt ubekymredes aldeles udramatiske livskvaler. Og resultatet er at også leseren føler kjedsomheten ta fatt.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse