Annonse
00:00 - 12. juli 2019

Vaklende virkelighet i Lisboa

Snirklende, heteronymisk glede fra Bairro Altos varme brosteiner. 

Annonse

Den portugisiske forfatteren Fernando Pessoa (1888–1935) har fått mye oppmerksomhet her hjemme de siste årene. Det er velfortjent, men noen av oppfølgerbøkene, altså verkene som bygger videre på Pessoas særegne prosjekt, er om mulig enda bedre enn originalene. Pessoa skrev bøker gjennom det han kalte «heteronymer». Altså et slags pseudonym, der hvert navn også fikk bakgrunn, språk, dialekt, interesser, litterær smak, sult, tørst – i det hele tatt, en mer eller mindre komplett personlighet. Én av dem som har bygget videre på dette, er italienske Antonio Tabucchi, med mesterlige små romaner som Requiem og Fernando Pessoas tre siste dager. I sistnevnte lar han heteronymer som Alvaro de Campos, Alberto Caeiro og Ricardo Reis komme innom etter tur, for en siste prat med sin skaper som ligger på sykeleiet.

Nobelprisvinner José Saramagos Det året Ricardo Reis døde, suverent oversatt av Christian Rugstad, er et annet eksempel. Her lar han den melankolske odedikteren Ricardo Reis returnere til Lisboa etter å ha bodd i Rio de Janeiro i 16 år. Uendelig sakte, gjennom Saramagos ofte flere sider lange, snirklete setninger – som er så velkomponerte at det likevel ikke er mulig å falle ut av dem – blir leseren med, mens Reis igjen gjør seg kjent med de trange gatene i Portugals hovedstad.

Nå som det er morgen og gatene er vasket rene av de siste dagenes voldsomme regnskyll, kan man imidlertid ane en slags kysk friskhet i luften, et jomfruelig drag, hvem skulle tro det i et strøk med så mye fortapelse, og kanarifuglene stemmer ifra balkonger og kneiper, kvitrende som gale, men så må man da også benytte seg av det pene været så lenge man har det, for der begynner det sannelig å regne igjen, sangen forstummer og fjærdrakten blir rufsete, en følsom fugl stikker hodet under vingen og later som om den sover, eierinnen henter den inn, og nå er det bare regnet som høres, men vent, det er noen som spiller gitar i nærheten, men hvor, nei det vet ikke Ricardo Reis, som har søkt tilflukt i en port nederst i Travessa da Água da Flor.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse