Annonse
14:51 - 08. juli 2019

Stjernehimmelen inni oss

Det lukter høst av denne vakre, melankolske boken om livets mening, amerikansk pragmatisme og et nedstøvet filosofisk privatbibliotek i New Hampshires dype skoger.

Et personlig essay: John Kaags mål er filosofen William Hockings private bibliotek i West Wind – Hockings romslige eiendom i Chocorua, White Mountains. Foto: Smith Collection / Gado / Getty images
Annonse

Anbefalt Bok

John Kaag

American Philosophy: A Love Story

New York: Farrar, Straus and Giroux (2016)

Egentlig skulle jeg ha skrevet om Kina, men den boken må ha blitt igjen på et fly eller et

hotellrom. Mens jeg lette i stablene, skannet jeg nødvendigvis ryggen på mange andre bøker jeg hadde lest, bladd i, delvis lest eller lagt på vent. Jeg plukket ut en av dem jeg hadde lest, riktignok for et par år siden. Jeg fikk den i gave av en venn som underviser i filosofi i Philadelphia, og selv om han er en kontinental filosof med Frankfurt som gravitasjonssenter og omdreiningspunkt, hadde han valgt en bok med tittelen American Philosophy.

Noen innføringsbok er det ikke, men tittelen er heller ikke ironisk. Forfatteren er filosofiprofessor i Massachusetts, men den som ikke har lest anmeldelser eller vaskeseddel, bruker en del sider på å skjønne at dette ikke er en roman. Det skyldes både det litterære språket og den hudløst personlige fortellerposisjonen. Etter noen forpostfektninger begynner John Kaag nemlig med å fortelle om sin fars død i 2008. De kom dårlig overens, og sønnen prøver ikke engang å mobilisere tårer ved dødsleiet. I samme periode stiller han et av de fundamentale filosofiske spørsmålene – ikke som flink forsker, men som desperat menneske – om hvorvidt livet er verdt å leve. Han tenker på og med filosofer som James, Thoreau og Emerson, som alle reiste enkle, komplekse spørsmål. Særlig William James slet med tunge stunder og var nær ved å gjøre en slutt på det hele.

Det er sommer, Boston invaderes av turister, og unge Kaag, med avlagt doktorgrad, men uten stilling, må ut av byen. Han kjører til en avkrok i det indre av New England, og målet er filosofen William Hockings private bibliotek i West Wind – Hockings romslige eiendom i White Mountains. På dette punktet begynner boken for alvor, og selv den sløveste leser innser at hen er i gang med å lese et personlig filosofisk essay, ikke en roman.

Labyrintisk. Det tok lang tid for akademisk filosofi å få fotfeste i USA, og det virker umiddelbart forståelig at den første distinkte, internasjonalt innflytelsesrike amerikanske filosofiske retningen var pragmatismen, som plasserer seg i skjæringsfeltet mellom teori og praksis. Hocking hadde selv planer om å bli arkitekt eller ingeniør helt til han oppdaget William James, men også den geniale C.S. Peirce, etter Kaags syn det nittende århundrets viktigste filosof.

Kaag romsterer, blar og leser i Hockings bibliotek, som er desorganisert og labyrintisk. Han er blakk og på vei ut av et mislykket ekteskap, fordyper seg i Leibniz og Thoreau, gleder seg over å finne førsteutgaver med dedikasjon, slitte bind med nær uleselige margnotater, usprettede bøker av historisk verdi, avisutklipp og personlig korrespondanse. Et sted beskriver han deler av Hockings bibliotek som broen mellom amerikansk og kontinental filosofi, for der finner han både Schopenhauer og Kant, Mill og Locke.

Etter hvert går Kaag til eksesser i sin besatthet av Hockings bibliotek. Når han reiser dit, lyver han til sin kone om at han må på en konferanse eller besøke en venn. På et avgjørende tidspunkt selger han gifteringen for å få råd til en kasse Pinot Noir, som han tar med til biblioteket i stedet for å kjøre hjem. Noen sider senere slår han fast at «amerikansk filosofi … handler om muligheten for gjenfødsel og fornyelse». Selv når den er romantisk, som hos Thoreau og Emerson, har den et optimistisk program, og selv når den er vitenskapelig stringent, er den holistisk, som hos James, som foretrakk å leve i et multivers fremfor et univers, eller logikeren Pierce, som mente at tilfeldigheten burde ha fått en større plass i Darwins utviklingslære.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Forelskelse. Så er Kaag blitt skilt, og han har fått selskap av sin kollega Carol Hay, som er noe så sjeldent som en kantiansk feminist. De går i gang med å katalogisere Hockings boksamling og dermed en genealogi over amerikansk filosofi fra et par generasjoner tilbake. De finner førsteutgaver av Hegel og Schelling, korrespondanse mellom James, Hocking, Santayana og mange andre; bøker av betydelige, men glemte kvinnelige filosofer stuet opp på loftet, Husserls forelesninger i fenomenologi og Thomas Huxleys bok om menneskets evolusjon fra 1863.

Kaag blar og leser, tenker høyt, går turer, vedkjenner seg at han er forelsket i Carol, funderer over forholdet mellom individ og relasjon, og tegner et bilde av amerikansk pragmatisme som er både tiltalende og eksistensielt viktig. De var alle plaget av depresjoner, de søkte etter en åndelig dimensjon i en tid da Gud er i ferd med å bli overflødig, og samtidig insisterte de – som fenomenologene i Tyskland – på sammenhengen mellom erfaring og tenkning. Blant senere representanter for denne tradisjonen finner vi blant annet A.N. Whitehead, Gregory Bateson og Richard Rorty.

American Philosophy er en sjelden perle. Forfatteren er tro mot sitt program. Han søker etter en mening i livet, og finner den i dialog med filosofien, omgivelsene og kvinnen som skal bli hans andre kone. Teori og praksis, kart og terreng, meny og mat går opp i en høyere enhet.

Hyllands bokhylle

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse