Bøker

– Jeg har ikke Vipps. Jeg eier ikke et bankkort

Romfolk i Oslo vil ikke lenger selge magasinet Folk er Folk, nå som leserne tilbys å betale med Vipps.

Organisasjonen Folk er Folk har på frivillig basis drevet ulike tiltak for tilreisende romfolk i Norge siden 2012. Et av de mest kjente tiltakene er gateavisen Folk er Folk, som selges i ulike norske byer.

Men den siste utgaven av magasinet har fått det til å lugge blant flere lesere som skulle hjelpe en person på gaten med en hundrelapp. I magasinet dukker det opp tekster og sitater av innvandringskritikere og Holocaust-revisjonister.

Når det gjelder selgerne av gateavisen, foretrekker flere av dem å ikke lenger selge Folk er Folk, etter at bladet begynte å tilby leserne å betale med Vipps.

Sin egen boikott.

Onsdag formiddag sitter en gjeng som selger et utvalg gateaviser ved tigeren på Jernbanetorget i Oslo og spiser lunsj. De kan fortelle at de om morgenen fra syv til åtte pleier å kjøpe magasiner ved Nationaltheatret eller Majorstua. Der betaler en fjerdedel av prisen de selger dem for. Nå om dagen er det magasinet «Romfolk» de fleste av dem ønsker å selge.

– Jeg selger ikke Folk er Folk lenger, fordi de i den siste utgaven tilbyr å betale med Vipps. Jeg har ikke Vipps. Jeg eier ikke et bankkort. Jeg vet ikke hvor de pengene blir av, men det er i hvert fall ikke hos meg, sier en dame i 40-årene, som ikke vil angi navn for å «unngå trøbbel i miljøet».

En av hennes medsøstre sier seg enig. Hun forteller at hun brente seg på å kjøpe den siste utgaven av Folk er Folk da magasinet kom ut forrige uke. En eldre forbipasserende kvinne sa hun ønsket å kjøpe magasinet, og at hun enkelt kunne betale gjennom mobilen. Da så ikke selgeren noe mer til pengene hun hadde betalt, eller arbeidsinnsatsen for å få det solgt.

Holocaust, tja.

Flere har reagert på den siste utgaven av Folk er Folk, hvor ansvarlig redaktør Bjønnulv Evenrud gir spalteplass til et utvalg organisasjoner som «er nektet på sommerens norske ‘demokratifest’ Arendalsuka», som partiet Alliansen og Folkebevegelsen mot innvandring.

Jeg vet ikke hvor de pengene blir av, men det er i hvert fall ikke hos meg.

De største reaksjonene har handlet om lederartikkelen – hvor Evenrud siterer den franske Holocaust-skeptikeren Robert Faurisson: «Vi minner om at mens dødstallene i Auschwitz i det stille er blitt kraftig nedjustert, og at jakten på styringsdokumentene for holocaust er avlyst, så blir historikerne som har drevet frem slike faktabaserte justeringer av det historiske narrativet utsatt for straffeforfølgelse i de fleste europeiske land».

Nei til Vipps.

For flere av selgerne av gateavisen på Jernbanetorget, er det mer usikkert hva magasinet handler om. De har i hvert fall ikke fått med seg innholdet om holocaust, hvor en halv million romfolk ble drept.

– Kanskje du kan snakke med den ansvarlige og spørre hvor pengene går? Navnet og telefonnummeret hans står kanskje i magasinet. Jeg vet ikke hvor telefonnummeret hans står. Kanskje her, spør hun som hadde brent seg på å kjøpe Folk er Folk etter at Vipps kom inn i bildet.

Hun peker på baksiden av bladet hvor det står hva neste nummer av magasinet skal handle om: Munch, Masken og Malo.

Vet du hva som ellers står i magasinet?

– Jeg leser ikke norsk eller engelsk, sier hun.

På Nationaltheatret morgenen etter, forteller en selger av Romfolk-magasinet det samme. Hun lurer på om Morgenbladet kan dra til Majorstua for å sjekke med personen som distribuerer avisene, og spørre om hva som skjer med dette Vipps-opplegget. Fra trappene på T-banestoppet på Majorstua, forsøker to eldre menn å ringe etter vedkommende. De får ikke svar.

Morgenbladet har ved flere anledninger forsøkt å kontakte organisasjonen Folk er Folk og redaktør Bjønnulv Evenrud, uten svar.

Mer fra Bøker