Annonse
00:00 - 05. juli 2019

Folket selv vet å fortelle

Espen Stuelands briljante diktmonografi om Eilert Sundt utfordrer kunnskapsbegreper, sjangergrenser og folkelighetsforakt.

Skisse til en historie: I likhet med maleren Adolph Tidemand reiste Eilert Sundt rundt på den norske landsbygda for å undersøke allmuens skikker og vaner. Gårder som denne hadde de begge dokumentert tallrike ganger. Forfallen gård. Studie (ant.1837-1840). Foto: Nasjonalmuseet
Annonse

Kanskje er det tittelen på den hittil betydeligste av bøkene om Eilert Sundt – H.O. Christophersens En dikter i kjensgjerninger – som har satt Espen Stueland på den bemerkelsesverdige ideen å skrive et 250 sider langt diktverk om den norske samfunnsforskningens pioner? 

I likhet med Christophersen er Stueland drevet av en enorm entusiasme for Sundts forskning og en veldig respekt for det førstnevnte betegner som «en ny holdning til de sosiale fenomener i hele det norske folk». Dessuten fletter Stueland, i likhet med forgjengeren, inn betydelige mengder av Sundts nysgjerrigperprosa i sin egen fremstilling. Men der Christophersens bok har konvensjonell monografiform, skriver Stueland altså dikt om den bebrillede folkelivsgranskeren og hans to frenetisk produktive tiår frem til han døde i 1875.

Gjennom dødkjøttet. Eilert Sundt er «ved å anerkjennes i hjel» hevdet hans biograf i 1962. Det er vel ikke mindre sant i dag. For mange vil navnet sende tankene til universitetsbygninger og bygater heller enn til store verk om dødelighet, drikkfeldighet, sedelighet og renslighet i det norske folk midt på 1800-tallet. Ei heller Sundts seneste biograf, Bodil Stenseth, maktet å riste skikkelig liv i Sundt. I sin biografi Eilert Sundt og det Norge han fant (2000) gikk hun seg ofte bort i overelastiske begreper om nasjonalromantikk og «mentalitetshistorie» som ikke ytte Sundt rettferdighet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse