Annonse
09:05 - 17. juli 2019

Fenomenet sommerlesing

Hvordan det ble greit å lese dårlige bøker om sommeren.

Kjønnet aktivitet: En kvinne leser en bok på en strand i Spania. Da de amerikanske forlagene begynte å promotere «sommerbøker», var det særlig kvinnelige lesere de prøvde å nå. Foto: David Ramos / Getty Images
Annonse

Å definere «den perfekte sommerboken» kan gi et resultat som minner om den ganske så frigjørende tilnærmingen til begrepet «sommerkroppen»: Har du en kropp? Er det sommer? Da har du en sommerkropp! For tross et hav av lister fra forlagsbransje og avisredaksjoner som hvert år skal sette tonen for lektyren du pakker med deg på ferie, kommer man ikke utenom følelsen av at alle bøker potensielt er sommerbøker, så lenge de blir lest en gang i perioden juni til august.

Allikevel er merkelappen «sommerbok» ikke akkurat et kvalitetstegn. «De litterære ekvivalentene til Fjordland-middager» var betegnelsen som ble brukt om begrepet i denne avis for noen uker siden. Lett lest, lett glemt, og lett lagt igjen på hotellrommet eller hytten.

Hvordan vi endte opp blant hyllene av glinsende, fargesterke bokomslag har den amerikanske litteraturprofessor Donna Harrington-Lueker funnet ut av. Boken Books for Idle Hours: Nineteenth-Century Publishing and the Rise of Summer Reading tar for seg hele historien.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse