Annonse
00:00 - 28. juni 2019

Har vi egentlig tid til liberalt demokrati, spør Bernhard Ellefsen.

Har vi egentlig tid til liberalt demokrati, spør Bernhard Ellefsen.

Michel de Montaigne. Stålgravering fra Leipzig Universitetsbibliotek
Annonse

Kan liberale ideer om enkeltmenneskets ukrenkelighet og felles streben for like rettigheter og muligheter overleve den økologiske katastrofen? Kan 90-årsjubilanten Jürgen Habermas’ idealforestilling om en borgerlig offentlighet, der argumenter brytes mot hverandre over sentraleuropeiske kafébord, tåle konfrontasjonen med vår tids store trussel? Spørsmålene ulmer under mange av samtidens intellektuelle debatter, og stadig flere synes å helle mot å svare «nei».

Spørsmålene diskuteres også i den danske journalisten Rune Lykkebergs strålende bok Vesten mod vesten, som vi anmeldte her i avisen for noen uker siden. Og de danner grunnlag for den ferske boken til The New Yorker-nestoren Adam Gopnik. Under den løfterike tittelen A Thousand Small Sanities går han til det han mener er liberalismens litterære røtter for å forsvare den fortsatte betydningen av enkeltmenneskets ukrenkelighet og institusjonene som sikrer denne.

For Adam Gopnik, så vel som for Lykkeberg, kommer spørsmålet om det liberale demokratiet ganske raskt til å handle om muligheten for fremskritt. Liberalismen stammer dypest sett fra den franske 1500-tallsforfatteren Michel de Montaigne, hevder amerikaneren. Sjangeren og tenkemåten han fant opp, essayet, har gitt liberalismen dens sjel. Det handler om å forsøke, om å våge å feile og om å sette seg i den andres, den lidendes, sted.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse