Annonse
08:28 - 14. juni 2019

Døde fedre biter ikke

Édouard Louis har skrevet et anklageskrift mot dem som har holdt faren hans nede. På veien tar Louis selv livet av ham.

Innenfor en streng ramme: Édouard Louis skriver om farens liv som et liv definert av nektelser: Ikke penger, ikke mulighet til å studere, ikke mulighet til å realisere drømmer. Foto: Fin Serck-Hanssen / Bono / Aschehoug
Annonse

Den nye boken til Édouard Louis er et slags essay, bygget opp rundt et besøk til faren, som fortsatt bor i byen hvor forfatteren vokste opp, den beskrives som «stygg og grå». Rammehistorien vil være kjent for Morgenbladets lesere, den ble nemlig publisert i denne avisens spalter under samme tittel allerede i 2017.

På første side møtes vi av en kursivert introduksjon, en slags lesenøkkel: «Hadde dette vært en teatertekst, måtte den ha begynt med disse ordene: Far og sønn står et par meter fra hverandre i et stort, åpent rom eller landskap». Hovedpoenget kommer fort: Faren er taus, han er ikke i stand til å fortelle om eget liv. Det er bare sønnen som kan snakke.

Tittelen kunne jo tyde på at faren faktisk er død. Men det er han ikke. Han lever, men har alvorlig diabetes, trenger en maskin for å puste om natten, blir sliten av å gå på do. Han er overvektig, magen strekker seg mot gulvet. Kan han virkelig ikke snakke? Jo da, han snakker, men på en fremmed måte. Han unnskylder seg, er forsiktig, unnvikende. Det er uvant, han var en gang hard og tøff. Han er ikke lenger den faren forfatteren en gang kjente.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse