Annonse
00:00 - 31. mai 2019

Tiden det tar

I femogførti år har Robert A. Caro arbeidet med sin biografi om Lyndon Johnson. Underveis har han blitt sjangerens kanskje fremste forfatter, skriver Erik Bjerck Hagen.

Lang prosess: Journalist Robert Caro Caro tar den tid han trenger, ikke bare med å skrive bøkene, men med å lytte til folk, intervjue dem igjen og igjen, finne frem til sjåfører og andre som var mye alene med Lyndon Johnson, finne påskudd for å få den første samtalen i gang. Foto: Phil Penman / Contributor / Getty Images
Annonse

Biografier er som regel skuffende saker. Selv de gode blant dem virker for tynne til noenlunde å fange inn det vesentlige ved et liv og dets omgivelser. For mye blir liggende unevnt, viktige bifigurer eksisterer bare i skyggene, leserne blir stående på merkelig avstand fra selv den sterkeste personlighet og de mest konsekvensrike hendelser. Vi spør oss: Var dette alt?

Problemet ligger ikke bare i at biografene skrives for hastig. Vel så viktig er at sjangeren krever en genuint to- eller tresidig kompetanse: Den gode biograf må ha en romanforfatters blikk og språk, han må ha historikerens oversikt og grundighet, og han må ha journalistens iver etter å sette seg inn i de nødvendige fag- og livsområder så dypt dette lar seg gjøre.

Hvem makter denne kombinasjon best? Det finnes vel eminente biografier skrevet av både romanforfattere og historikere, men det spørs om det finnes noen nylige som overgår journalisten Robert A. Caro. Han har viet livet til to mesterverk: The Power Broker: Robert Moses and the Fall of New York (1974) og det ennå uavsluttede fembindsverket The Years of Lyndon Johnson.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse