Egentlig skulle Morgenbladets bokredaksjon spise lunsj, men så ble vi sittende fast i dette bildet av kronprinsessen og bøkene. For hvilke bøker er det egentlig hun har pakket med seg til «litteraturtog» og «bokbane», og er de gode nok?
Noen av bøkene omkring den begeistrede kronprinsessen er jo lette å gjenkjenne, og de forklarer begeistringen. Knausgård, John Williams, Solstad, Shakespeare. Vel verdt å ta med seg på en litterær tur uansett destinasjon.
Men øynene trekkes naturligvis til de bøkene som stritter imot umiddelbar gjenkjennelse. Heldigvis har bildet i Kongehusets digitale fotoalbum temmelig dårlig oppløsning, så vi kan ikke jukse med zoomknappen. Her er det bare hukommelsen og tålmodigheten vi har til hjelp.
En lunsjpause senere kaller andre oppgaver, og vi må konkludere med at vi har gjenkjent 16 av de 18–19 som møter betrakteren med annet enn gulnet papir:
1. Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman av Dag Solstad (Oktober)
2. Bekjendelser av Hans Jæger (Pax)
3. The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald (Penguin)
4. Sammen, hver dag av Kaja Schjerven Mollerin (Gyldendal)
5. Anna Karenina av Lev Tolstoj (Wordsworth Classics)
6. Stoner av John Williams (Cappelen Damm)
7. Richard III av William Shakespeare (Folio Society/Oxford University Press)
8. Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda (Samlaget)
9. Sweetness av Torgny Lindgren (Vintage)
10. Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen (Oktober)
11. Balansekunst av Rohinton Mistry (Aschehoug)
12. Faust av Johann Wolfgang von Goethe (Aschehoug)
13. Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård (Oktober)
14. If on a Winter's Night A Traveller av Italo Calvino (Vintage Classics)
15. Roth Unbound av Claudia Roth Pierpont (Farrar, Straus and Giroux)
16. En tid for alt av Karl Ove Knausgård (Oktober)
I 2019 må denne listen kunne sies å representere den alminnelig dannede smak for samtidig romankunst. Få overraskelser, noen feilskjær (stort sett tilgivelige, selv om Balansekunst får det til å rykke litt) og noen skikkelige oppturer. En temmelig obskur monografi om Philip Roth er gledelig å se, det samme er Kaja Schjerven Mollerins essaysamling om fellesskap i litteraturen. Og skal en norsk kongelig først la seg avbilde veivende med en bok, så kan det ikke gjøres bedre enn med Shakespeares Richard III.
Når det kommer til den utagerende Hans Jæger, blir vi usikre. Er det Bekjendelser eller Fængsel og fortvilelse som ligger der? Vi lander på førstnevnte, men er ikke helt fri for tvilen. Og så er det det fortærende: Den øverste av bøkene i Mette-Marits venstre hånd. Den har vi sett før. Mange ganger. Den er for tynn til å være Jan Erik Volds Entusiastiske essays, ellers stemmer bølgene på omslaget bra, og en fornemmelse av Paul Auster kommer og går uten at vi får festet den til noe konkret. Men her tar vi det for gitt at våre skarpe lesere kommer oss til snarlig hjelp!
Selv om vi prøver, greier vi ikke å mobilisere noen virkelig grettenhet i møte med denne listen. Selv ikke Anna Gavalda, eller en engelsk oversettelse av Torgny Lindgrens Augustpris-vinnende roman Hummelhonung (hvorfor på engelsk?), kan ta fra Mette-Marit konklusjonen: Hun har temmelig god smak.
Mangler kan man alltids påpeke, men vi nøyer oss med én. Den er imidlertid påtagelig: Hvor er poesien? Har kronprinsen stukket i forvei med poesikassen?
Les også: På T-banen med Mette-Marit.