Annonse
00:00 - 10. mai 2019

Kan risikere å bli irrelevante

Den norske forlagsbransjen samles for å diskutere mangfold. Forfatter og dramatiker Camara Lundestad Joof sier det er forlagene, ikke innvandrerungdom, som taper på en kritthvit bokbransje. 

En kritthvit bransje: Mads Nygaard, konserndirektør i Aschehoug, og Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, mener begge det er viktig å satse på mangfold. Hvordan, er en annen sak.
Annonse

«I Storbritannia står vi midt oppi en kulturell krise. Færre unge mennesker velger kreative fag på skolen, regjeringen investerer ikke i kunst- og kulturbransjen, skolene har ingen penger til å kjøpe inn bøker og bibliotekene legges ned. Og den kreative industrien består fremdeles av folk som ser ut som meg – det vil si, hvite, privilegerte mennesker fra middelklassen.» 

Siena Parker er sjef for «kreativt ansvar» ved et av de største bokforlagene i verden, Penguin Random House. Denne uken var hun i Oslo for å inspirere norske forlag under seminaret Hvilket mangfold for bokbransjen?, arrangert av Den norske forleggerforeningen.

For det står heller ikke særlig bra til i Norge. I en opptelling Morgenbladet gjorde i fjor, kom det frem at blant 601 forlagsansatte hadde seks av dem navn som ikke har vært vanlig i Norge eller vestlige land i generasjoner. Én prosent mangfold, rett og slett.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.