Annonse
00:00 - 24. mai 2019

Hjernen er alene

Kan vi eie våre egne tanker? Spørsmålet står sentralt i Anne Helene Guddals nye dikt.

Severin Petersen-Worm / Norsk Teknisk Museum
Annonse

«Bjelken i eget øye/den bruker jeg til å se med», skrev Georg Johannesen et sted. Anne Helene Guddals forfatterskap bæres på lignende vis av betingelsene jeget er underlagt. Hos Guddal dreier disse betingelsene seg som oftest om indre anliggender, om ensomhet, psykisk sykdom, fellesskapslengsel, avmakt. Men som i Johannesen-sitatet gir jegets tilstand en form for vidsyn; Guddals dikt handler både om hvordan dikterjeget ser verden og hvordan hun blir sett.

Siden den like deler lærde og rå debutsamlingen Også det uforsonlige finnes (2015) har Guddal gått inn i relasjonen mellom den enkelte og samfunnet med et helt eget blikk. Også i Min imaginære venn, hennes tredje diktsamling, baler dikterjeget med å finne feste.

Fantasi og forakt. Årets samling er Guddals hittil knappeste, og består av enkle, korte dikt. Første del av Min imaginære venn beskriver forholdet til en fantasivenn. Den imaginære tilbyr jeget noen å trenge, men konfronterer henne til dels også med redselen for å trenge noen: «Det kan hende jeg har flere imaginære venner/som alle er én og den samme// og var de virkelige/ville jeg kastet dem på dør».

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse