Annonse
00:00 - 24. mai 2019

For Guds skyld, finn på!

De selvbiografiske sangsvanenes virksomhet er en kaputtforklaring av den egentlige skjønnlitterære fortellerkunsten, skriver Kerstin Ekman.

Et forsvar for fabuleringen: Kerstin Ekman regnes som en av Sveriges fremste forfattere. I dette essayet skriver hun om forfatteren Hjalmar Söderberg – og om vår tids hang til biografisk lesning av skjønnlitteratur. Foto: Paul Hansen / DN / NTB Scanpix
Annonse

« … bakenfor verden finnes et bortgjemt mønster, og vi – jeg mener alle mennesker – er knyttet til dette, at hele verden er et kunstverk, at vi alle er deler av kunstverket. Hamlet eller en Beethoven-kvartett er sannheten om denne uendelige massen som kalles verden. Men det finnes ingen Shakespeare, det finnes ingen Beethoven, fremfor alt finnes det sannelig ingen Gud, vi er ordene, vi er musikken, vi er selve tingen.»

Dette skriver Virginia Woolf i Moments of Being. Jeg sitter med oversettelsen som heter Ögonblick av liv, av Harriet Alfons. Kanskje satt Harriet og strevde med denne slett ikke enkle teksten mens Sven Alfons skrev:

hjärtat stenograferar

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse