Annonse
00:00 - 03. mai 2019

Barbari og botemiddel

Kolonialisme er en forbrytelse mot menneskeheten, uttalte Emmanuel Macron i Algerie, februar 2017. Den franske presidentens rapport om plyndret afrikansk kunst vil få ringvirkninger langt utover fransk kolonihistorie.

Kunstdiplomati: Emmanuel Macron har under flere besøk i afrikanske land gitt uttrykk for det uutholdelige i at kontinentets kulturarv er «fanget i franske museer», og franske myndigheter har allerede igangsatt tilbakeføringsarbeidet. Her Macron med Algeries statsminister Abdelmalek Sellal i 2017. Foto: Soazig De La Moissonniere/IP3/Getty Images
Annonse

Før et møte med brexit-martrete Theresa May i januar 2018 bebudet Frankrikes president, Emmanuel Macron, som en trøstende gest mellom stater, et lån England er blitt nektet mange ganger. Ja, England kunne få låne Bayeux-teppet, den broderte dokumentasjonen av Wilhelm Erobrerens seier i slaget ved Hastings i 1066. Det 70 meter lange broderiet har forlatt Bayeux i Normandie to ganger på 900 år. Første gang da Napoleon brukte det som propagandistisk bakteppe i Louvre da han i 1803 planla å invadere England med 200 000 mann. Andre gang strandet teppet i Paris da Himmler ville frakte det til Berlin i 1944. November samme år ble det vist igjen i Louvre under Churchills besøk i det frigjorte Paris.

Bayeux-affæren er likevel en bagatell sammenlignet med Macrons initiativ for å tilbakeføre afrikanske gjenstander fra franske museer og bibliotek. «Arbeidet begynner i dag», sa han i en tale 28. november 2017 i Ouagadougou, Burkina Faso. Et øyeblikk senere tvitret Elysée-palasset at «afrikansk kulturarv ikke lenger kan holdes fanget i franske museer». Et år senere forelå en rapport som allerede har intensivert debatter om restitusjon – tilbakeføring av gjenstander – verden over. Bestillingen fra Macron lød på en utredning av de afrikanske verkenes proveniens – deres ervervelse- og eierskapshistorikk – vel vitende om at den ville åpne en Pandoras eske av uhyrligheter, overgrep, skam og skamløshet. Presidenten ba også om en plan om hva som kunne utrettes raskt, på fem år. Igjen viser president Macron at kunstens sted er politisk hinsides symbolpolitikken. 

Forfatterne er den senegalesiske økonomen Felwin Sarr og den franske kunsthistorikeren og proveniensekseperten Bénédicte Savoy. Savoy hadde nettopp trukket seg som rådgiver for Humboldt Forum etter en strid om den gigantiske samlingen av etnografika i museet som skal innvies i Berlin i september – en strid om det Savoy omtaler som «kulturell amnesi». Frankrike er allerede godt inne i første fase i tilbakeføringsarbeidet, med forhandlinger om retur av ulovlig ervervede kunstverk, manuskripter, dynastiske emblemer, arkitekturelementer, våpen, statuer, troner, tekstiler, og musikkinstrumenter.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse