Annonse
00:05 - 05. april 2019

Litterær stormaktshistorie

Å skrive tusen års fransk litteraturhistorie på norsk er dristig. Men resultatet er bra, iblant glimrende.

Portrett av den franske forfatteren Madame de La Fayette. Foto: Mondadori Portfolio / Hulton Archive / Getty Images
Annonse

Den franske litteraturen kan vise til en ubrutt tradisjon gjennom tusen år og et imponerende lag av store forfattere: så mange og så store at det har vært uråd å peke ut ett nasjonalikon (som Dante i Italia, Shakespeare i England, Goethe i Tyskland og Ibsen hos oss). Både romanen og essayet ble oppfunnet i Frankrike. Også kjærligheten slik vi kjenner den har vi den franske litteraturen å takke for.

Gjennom århundrene har franske forfattere frontet tendenser, bevegelser og –ismer av alle slag, og litteraturen har alltid vært dypt innvirket i nasjonens sosiale, politiske og kulturelle liv. I utdanningssystemet har den vært en ryggrad: Ingen franske barn har fått unnvære kunnskap om litteraturens storverk.

En fransk president som uttaler seg nedsettende om Prinsessen av Clèves (1678), blir pepet ut, hundset og latterliggjort. Slik gikk det med Nicolas Sarkozy da han tillot seg å håne Madame de La Fayettes epokegjørende roman. Han lot seg for øvrig etter dette avbilde med et bind av På sporet av den tapte tid under armen, hvilket vi bare kan oppfatte som en botsøvelse.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse