Annonse
00:00 - 26. april 2019

Det udemokratiske i demokratiet

Begrepet populisme er både anvendelig og uoversiktlig. En innføringsbok er på sin plass.

Fritt, ikke rettferdig: Viktor Orbán har vist oss at valgene i et «illiberalt demokrati» kanskje er frie i teoretisk forstand, men det er ikke snakk om rettferdige valg. Her fra fjorårets parlamentsvalg i Ungarn, som Orbáns parti vant uten problemer. Foto: Darko Vojinovic/AP/NTB scanpix
Annonse

Det finnes ferskere nykommere, men «populisme» holder fortsatt stand som politisk begrep. Det henger kanskje sammen med det store bruksområdet. For noen er populismen uløselig knyttet til en faretruende, nyoppblomstret høyreradikalisme. For andre er populismen et fenomen som både i høyre- og venstredrakt utgjør den største faren mot demokratiet i Vesten om dagen.

For andre igjen er populismen en mulig venstreorientert løsning på et demokratisk underskudd. Atter andre igjen mener populisme ikke egentlig er noen ting, annet enn en merkelapp man bruker for å stemple alle som er imot innvandring, eller EU, eller markedsliberalismen, som idioter.

«Kommentatorer og forskere ser populisme nesten over alt [sic]», sukket professor Øyvind Østerud i Aftenposten for et par år siden. At begrepet iblant misbrukes eller misforstås, betyr imidlertid ikke at det ikke er nyttig når vi skal beskrive politiske tendenser i samtiden. I et uoversiktlig landskap får man heller starte med å lytte til erfarne fjellfolk, som forfatterne av den nyoversatte boken Populisme utvilsomt er. Særlig Cas Mudde har i mange år markert seg som en nestor i populismeforskningen. Boken, som opprinnelig kom ut i Oxford University Press-serien «Very Short Introductions», tar på seg jobben med å finne veien gjennom tåkehavet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.