Annonse
00:00 - 08. mars 2019

Underet og tingene

På tross av enkelte formidable passasjer, er det vanskelig å lese Rune Christiansens nye diktsamling uten mer enn et stenk av irritasjon.

Lang tittel, skjult stivhet: Det stivnede ved Rune Christiansens ordvalg og syntaks irriterer Morgenbladets anmelder. Foto: Baard Henriksen / Oktober
Annonse

«Andres pretensiøse lyter bekrefterer din egen intellektuelle eller estetiske ekspertise. Samtidig fremhever deres falskhet din jordnære karakter og noble alminnelighet», skriver Dan Fox i Pretentiousness: Why It Matters (2016), en bok setter seg fore å avsløre at bruken av ordet «pretensiøs» ofte innebærer ren latskap, i tillegg til lettvinte moralske dommer.

Etter å ha lest Rune Christiansens nye diktsamling, kom jeg i tanker om Fox’ bok. På sitt beste evner Christiansen nemlig å bevege både tanken, følelsen og språket, mens det på sitt verste derimot lammer dem alle, nettopp fordi Christiansen henfaller til positur. Men hva betyr det egentlig at et dikt er pretensiøst?

Uforstyrret liv. Jeg uttrykker meg … er Christiansens ellevte diktsamling, og utkommer åtte år etter hans forrige poesiutgivelse. Siden 2011 har han fått et gjennombrudd som romanforfatter, særlig med den stillferdig inntagende Ensomheten i Lydia Ernemans liv (2014), som ble tildelt Brageprisen. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse