Annonse
08:38 - 08. mars 2019

Morskapsmetamorfoser

Aina Villanger velter seg i de harde og myke sidene ved å få barn i sin nye diktsamling.

Fra babyskrik til sjokk: Aina Villanger dykker ned i morskapets forvirrende irrganger i langdiktet Nattnød. Foto: Baard Henriksen / Forlaget Oktober
Annonse

Aina Villangers debut langsang. et flytans habitat fra 2012 var et drivende dikt henvendt til et «ru» (et grenlandsk du), en episk skapelsesfortelling om et barns møte med verden og om universets begynnelse, skrevet fra det organiske livets perspektiv. I sin nye bok Nattnød har hun vendt tilbake til et beslektet motiv: Langdiktet begynner med et babyskrik, og ender med morens – dels overgitt til det sanselige sjokket ved å bli ansvarlig for en annens liv, dels teoretiserende og diskuterende, dykker det ned i morskapets forvirrende irrganger. Betyr babyens ankomst kvinnens farvel til seg selv, eller finnes det en gjenfødelse i å få barn?

Jordskjelv i jeget. Skriket utgjør altså den høyfrekvente gjennomgangstonen; et tilbakevendende ord og et bilde på babyens erobring av morens kropp og sinn. Skriket har «innredet en hybel / i dypet av nervene mine», forteller «moderjeget», som etter fødselen ikke bare konfronteres med et hjelpeløst og kravstort liv, men også hvordan hun selv forsvinner oppi det hele. Villanger maler opp en slags kamp – på overflaten mellom barn og mor, men kanskje vel så mye i moren selv, som opplever å få «jeg-følelsen» grunnleggende skaket.

Diktet bobler over av desperasjon, forvirring og famlende forsøk på å finne ordene for denne erfaringen, og ordene, de kommer da: «nå åpner bebien øynene / nå kikker den opp på meg / (…) et blikkyss! / (…) / en urberøring / et råmøte / høytrykkskontakt! / ja dette glimtet er limbåndet vårt». Slike prøvende og samtidig konstaterende beskrivelser (og utrop) er typisk for boken. I oppramsingene kommer både styrkene og svakhetene til Villangers språk til syne. På den ene siden kombinerer de et språklig overskudd med en oppmerksomhet overfor sanselige utvekslinger, på den andre siden kan ordene bli så mange at de stjeler hverandres kraft og virkning. Dette har også å gjøre med farten i diktet, som intensiveres av de hyppige linjeskiftene.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse