Annonse
11:27 - 26. mars 2019

Litt videre port

Det ble overveldende flertall for å beholde skjønnsvurderingen av nye medlemmer på Forfatterforeningens årsmøte. Men det blir likevel enklere å komme inn i foreningen.

Debatt: Ingebjørg Berg Holm på talerstolen under årsmøtet til Den norske Forfatterforening.
Annonse

Denne helgen gikk årsmøtet i Den norske Forfatterforeningen (DnF) av stabelen på Hotel Bristol i Oslo. Saken det var knyttet mest oppmerksomhet til dreide seg om endring av medlemskriteriene: Skulle man beholde ordningen der Det litterære Råd – DnFs sakkyndige organ i spørsmål av litterær karakter – etter en skjønnsvurdering avgjør hvem som er gode nok til å få bli medlem av foreningen? Eller skulle man gå over til en opptaksordning med formelle kriterier, en enkel sjekkliste der vurdering av litterær kvalitet ikke spiller inn?

Årsmøtet gikk med overveldende flertall inn for at man skulle holde fast ved skjønnsvurderingen, men med noen viktige justeringer: Det opprettes en egen opptakskomité, noe som betyr at Det litterære råd ikke lenger vil avgjøre både hvem som skal få opptak i foreningen og hvem som skal få stipend. Frem til den praktiske utformingen av opptakskomiteen er på plass, holder det at et mindretall i Det litterære råd – tre av ni medlemmer – mener at en ny søker kan tas opp i foreningen.

Stiller ikke til gjenvalg. Styremedlem Kristine Tofte argumenterte fra talerstolen for at DnF burde velge forslaget om formelle kriterier. Etter at resultatet forelå, takket hun nei til gjenvalg i styret. I en Facebook-oppdatering skriver hun: «Dette var nok mitt siste årsmøte, i alle fall på lenge.»

– Jeg melder meg ikke ut, det er ikke sånn at jeg er rasende på hele DnF, foreningen har veldig mange gode kvaliteter og gjør mye godt for norske skjønnlitterære forfattere, både medlemmer og ikke-medlemmer. Men når jeg og årsmøtet er så langt fra hverandre i helt grunnleggende forestillinger om hvem vi er, og hvem vi skal være, så er dette en forening som jeg tenker at jeg i hvert fall ikke akkurat nå skal engasjere meg så mye i, sier Tofte.

Jeg melder meg ikke ut, det er ikke sånn at jeg er rasende på hele DnF.

Styremedlem Kristine Tofte

Forslaget om formelle kriterier som lå på bordet, gikk inn for å knytte medlemskap opp til at søkerens bøker var utgitt på seriøse forlag (det vil si forlag som gjør redaksjonell bearbeiding og benytter normalkontrakten) og omfattet av Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur.

– De formelle kriteriene var relativt strenge, og det er ikke sikkert at det egentlig var blitt så mange flere medlemmer i DnF med dem. Jeg kunne kanskje tenkt meg at de var enda mildere fordi jeg tenker at DnF bør være en forening for alle skjønnlitterære forfattere i Norge som aktivt skriver bøker og forsøker å leve av å skrive skjønnlitteratur, sier Tofte.

– Vi kan ønske oss at det er DnF som bestemmer hvordan verden skal se ut, men det gjør vi jo ikke. Vi lever i et samfunn og en kontekst der vi må forholde oss til folkeopinionen og de folkevalgte og pressen, og ikke minst må vi forholde oss til de forfatterne som ikke er medlem hos oss, hvordan de opplever oss. Vi ønsker at de forfatterne som ikke er medlem av oss, skal være lojale mot de kollektive avtalene, det er viktig for oss, og det tenker jeg at vi øker sjansen for ved å ha formelle kriterier. Det er betydelig enklere for en forfatter å håndtere et avslag fra DnF på formelle kriterier enn å få beskjed om at man ikke har skrevet en eneste bok av litterær verdi, som er praksis i dag, sier Tofte.

Et skritt i riktig retning. Mikkel Bugge argumenterte også for at man burde gå over til formelle kriterier og vekk fra skjønnsvurdering. Han er styreleder i Norsk Forfattersentrum (en organisasjon som formilder oppdrag til forfattere), men understreker at han i denne saken bare uttaler seg som medlem av DnF.

– Er du fornøyd med årsmøtets vedtak?

– Det var et skritt i riktig retning, vil jeg si. Jeg er glad for at man skiller ut en opptakskomité fra Rådet for på den måten å komme vekk fra inntrykket som er skapt i offentligheten om et samrøre mellom hvem som får bli medlem og hvem som får stipend, sier Bugge.

Spørsmålet om medlemskriteriene i DnF har fått ny aktualitet i løpet av det siste året etter at den konkurrerende forfatterorganisasjonen Forfatterforbundet kom på banen. Forfatterforbundet har blant annet kritisert at stipendutdelinger gjøres av «en komité nedsatt av en lukket forening».

– Du foretrakk personlig alternativet med formelle kriterier. Hvorfor mener du at det hadde vært det beste?

– Det har ridd denne debatten som en mare, dette å skulle forklare offentligheten hvorfor man baserer inntak på skjønn, og det er blitt dratt veldig langt i mistillitshold av Forfatterforbundets folk. Og så har man disse enkelttilfellene med folk som ikke har kommet inn, og som har opplevd det som urettferdig. Jeg har tenkt at formelle kriterier ville være lettere å forsvare utad, og at det i liten grad ville ha påvirket foreningens sjel, sier Bugge, og fortsetter:

– Man ville fått noen flere medlemmer, men ikke veldig mange flere. Og det tror jeg ville vært sunt, at de kanskje ville stilt spørsmål til ting som vi ikke har stilt spørsmål ved før.

Medbestemmelsesrett. Ingebjørg Berg Holm er nytt medlem av DnF i løpet av det siste året. Hun deltok på sitt første årsmøte, og inntok talerstolen flere ganger og argumenterte for formelle kriterier.

– Er du fornøyd med årsmøtets vedtak?

– Det er ikke det vedtaket jeg argumenterte for, jeg synes man kunne fått til et enda bedre resultat. Men når det er sagt, så synes jeg det er et skritt i riktig retning.

Berg Holm er også medlem av Forfatterforbundet.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i skepsisen mot Det litterære råd, det er ikke der jeg står. For meg handler det om det prinsipielle. Så lenge man ikke får lov å delta der det forvaltes midler som du har vært med på å tjene opp, synes jeg det er prinsipielt uheldig. Man forventer at alle forfattere skal slutte lojalt opp om den kulturpolitikken som Forfatterforeningen utformer, og det er vanskelig å be forfattere utenfor foreningen slutte opp om en politikk de ikke får være med å utforme. Det viktigste for meg er den grunnleggende demokratiske vinklingen.

Diskusjon er fint. Anne Oterholm er tidligere leder av DnF, og hun sitter i Kulturrådet. Hun argumenterte for at man ikke burde binde opptak opp til forlagene og Kulturrådet.

– Er du fornøyd med årsmøtets vedtak?

– Ja. Jeg er en av dem som ønsker en åpnere forening, jeg ønsker en lavere terskel for å komme inn i foreningen som medlem. Men jeg er fornøyd fordi jeg synes det er vanskelig å gå inn for kriterier for medlemskap som på en måte styres av andre enn Forfatterforeningen. Derfor synes jeg ikke vi var i mål med forslaget om formelle kriterier. Da er det greit at vi har klart å senke terskelen litt, tror jeg, og så får vi se om det funker eller ikke.

– Årsmøtet gikk veldig tydelig inn for at man skulle beholde skjønnsvurderingen ved opptak. Oppfatter du denne samstemmigheten som viktig?

– Nei, ulike syn er fint, det er fint av vi mener ulike ting. Jeg opplever ikke denne samstemmigheten som det viktige. Hvis vedtaket senker terskelen noe og gjør innvoteringsformen en smule enklere, så mener jeg dette er et veldig godt resultat. Hvis det ikke gjør det, får vi bare fortsette diskusjonen, sier Oterholm, og legger til:

– Mange av dem jeg snakket med under pauser og lignende var opptatt av at Forfatterforeningen skulle organisere flere, men jeg tror mange landet på skjønnsvurdering fordi de tenkte at ok, dette kan gjøre terskelen lavere samtidig som man bestemmer at man ikke skal lene seg på Kulturrådet. De formelle kriteriene var jo egentlig bare en delegering av skjønn, at man delegerte skjønnsvurderingen til en blanding av forlagene og Kulturrådet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse