Annonse
00:00 - 08. mars 2019

Den tverre turist

Geoff Dyer har åpnet nye rom i den litterære journalistikken. Som reisende blir han for lite nysgjerrig.

Geoff Dyer forblir en turist, oftest en blasert og tverr turist. Foto: Colin McPherson/Corbis/Getty Images
Annonse

Da folk spurte den amerikanske filmstjernen Morgan Freeman hvorfor han valgte å flytte fra LA og New York og slå seg ned i det fattige Mississippi-deltaet, svarte han: «Fordi jeg er så heldig at jeg kan bo hvor enn jeg vil i verden.»

Den engelske forfatteren Geoff Dyer har ikke funnet valget like selvsagt. Friheten til å slå seg ned hvor som helst har drevet Dyer hvileløst rundt gjennom en over 30 år lang karriere. Dyers siste utgivelse på norsk samler reiseessayene i Yoga For People Who Can’t Be Bothered to Do it (2003) og White Sands (2016) mellom samme perm, og tittelen på den treffer i så måte midt i blinken: Vi er her for å dra et annet sted.

Den evige turist. Lenge før Karl Ove Knausgård svarte på utfordringen fra New York Times med å skrive en reisereportasje fra Midtvesten som hovedsakelig befattet seg med dobesøk og utfordringene med å røyke i en trang leiebil, gjorde Dyer seg bemerket med lignende brudd på reiseskildringens forventninger. Hverken en bokstavelig talt bedriten flytende landsby i Vietnam eller boulevardene i Paris kan lokke ut journalisten, antropologen eller kulturhistorikeren i Dyer. Han forblir en turist, oftest en blasert og tverr turist.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.