Annonse
00:00 - 22. februar 2019

Hvitvasket krematorium

Claudio Magris’ anklageskrift mot krigsforbrytere og kollaboratører antyder at krigen først og fremst må inn i rettssalen. Dernest gjør den seg best på museum.

Intrikat stil: På sitt verste fremstår Claudio Magris som en karismatisk foreleser som ødsler med sin veltalenhet og fortaper seg i sine egne små grå irrganger. Foto: Roberto Ricciuti/Getty Images
Annonse

Det dannede mennesket må fremfor alt forplikte seg til å omskrive leksikonet, sa Umberto Eco en gang. Alt tyder på at hans italienske forfatter- og professorkollega Claudio Magris er enig i det. I likhet med Eco skriver germanisten Magris fabulerende filosofiske og encyklopediske romaner, ordrike sjangerbastarder som på samme tid underholder og bevisstgjør oss om den store verden og tidens fylde. Når de er på sitt beste.

Og det er Magris oftere enn den nylig avdøde Eco, blant annet i sin forrige roman I blinde (2009). Ikke ulikt tyske Jenny Erpenbeck i fjorårets glitrende Alle dagers ende, fikk Magris her tak på totalitarismens århundre i Europa gjennom fortellingen om en eneste person.

I Tiltale frafalles fortsetter Magris sine historiografiske romaneksperimenter, også denne gang med utgangspunkt i 1900-tallets totalitære ideologier. Ikke langt fra Magris’ hjemby Trieste i Italias nordøstre hjørne ligger La Risiera di San Sabba, den hvite flekken på kartet på denne litterære forskningsferden gjennom krigens og ondskapens landskap.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse