00:00 - 22. februar 2019

Gode broder

Lars Ove Seljestads nye roman har varme, men ikke nok nysgjerrighet.

Om utestengelse: Lars Ove Seljestad skriver med varme om en ung gutt og hans alkoholiserte mor. Foto: Niklas Lello / Aschehoug

Å forstille seg er en livsnødvendighet. Forstillelsen krever mye av den unge gutten vi møter i Lars Ove Seljestads nye roman. Faren hans er død. Moren har falt sammen, og han må passe lillebroren sin. Men de andre i den lille byen omkring smelteverket må ikke se det. Se utestengelsen de andre i klassen utsetter ham for. Se morens nattlige fyllekuler. For da kan brødrene bli skilt fra hverandre.

Leseren tviler aldri på at Seljestads lille roman er skrevet med varme, for gutten så vel som for moren hans. Og vi får lese om det vondeste. Bursdagsfest der ingen kommer. Unnvikende blikk. Men Seljestad har valgt å legge romanen på et slags påstandsnivå, snarere enn å beskrive konkrete hendelser: «Han er blitt ein meister i å dekka over. Ingen utanfor skal veta korleis det står til heime.»

Annonse