Kommentar

Den unyttige forskningens nytte

Tellekanter og New public management får det glatte lag av norske akademikere i dag, men en 80 år gammel tekst minner om at problemstillingen ikke er ny, og at det kan hjelpe å si fra.

---

Anbefalt bok

Abraham Flexner

The Usefulness of Useless Knowledge

Princeton, NJ: Princeton University Press 2017 [1939]

---

Kunnskapen skal være nyttig, heter det, men av og til er den på sitt nyttigste når den er mest unyttig. Eller, som Fredrik Barth en gang uttrykte det: Forskjellen på grunnforskning og anvendt forskning er at grunnforskningen er så mye mer anvendelig. Det hender imidlertid også at den anvendte forskningen viser seg å være den mest grunnleggende.

Det var mens jeg skrev på et bokkapittel om kvantitative mål på vitenskapelig produksjon («jo mer du publiserer, desto bedre, uansett hva som står der») at jeg snublet over et essay fra mellomkrigstiden. Hva Frankfurter-skolen og eksistensialistene mente om å gjøre universitetene til en del av det industrielle produksjonsapparatet er velkjent. Mer overraskende er det at den samme kritikken også ble fremmet av en mektig forskningsleder som sto det industrielt-militære kompleks nær.

Mannen var Abraham Flexner (1866–1959). Tidlig i forrige århundre sørget han nesten egenhendig for en total reform av medisinstudiet i USA. I 1930 grunnla han Institute for Advanced Study ved Princeton University. Flexner sverget til fri og usensurert søken etter «ubrukelig kunnskap», og antydet at noe av den kanskje etter mange tiår skulle vise seg å være nyttig. Blant dem som jobbet på instituttet i 1930-årene, var senere verdensberømte forskere som John von Neumann, Niels Bohr og Edward Teller, men også humanistiske forskere som den banebrytende kunsthistorikeren Erwin Panofsky.

Nysgjerrighetsdrevet forskning.

I ettertid er det lett å se at mye av den «ubrukelige kunnskapen» viste seg å bli nyttig raskere enn Flexner så for seg. Relativitetsteorien er nødvendig for å kalibrere GPS-signaler presist, kvantemekanikken er avgjørende for datateknologi, og så videre. Flexner publiserte essayet The Usefulness of Useless Knowledge i 1939, et velskrevet og godt argumentert forsvar for den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Han antok ikke at all slik forskning kunne vise seg å være «nyttig», altså praktisk anvendelig og/eller økonomisk lønnsom, men at åpen og fleksibel søken etter innsikt var nødvendig for å forstå verden. Denne kunnskapen har en egenverdi, men legger også grunnlaget for å skape en bedre verden i det store og en bedre tilværelse i det lille. Og forutsetningen for tekniske innovasjoner som Marconis trådløse radio var teoretiske og abstrakte beregninger innen elektrisitet og magnetisme, der et par av de store innovatørene var grunnforskerne Maxwell og Hertz.

Aktuelt.

Flexner foreslår å avskaffe ordet «nytte» (use) i diskursen om vitenskap, innrømmer at en del fri forskning senere viser seg å være bortkastet, og påpeker at vitenskapelige funn aldri kan føres tilbake til geniale enkeltpersoner; de står alle på skuldrene til noen, som igjen står på andres skuldre. Hans anliggende er å «frigjøre den menneskelige ånd» og skape muligheter for begavede og idérike personer til å utforske verden fordomsfritt og uten mas om nytteverdi. Nå var hans hovedanliggende naturvitenskap, men han skriver også: «Jeg har snakket om eksperimentell vitenskap; jeg har snakket om matematikk; men det jeg sier er like sant hva angår musikk og kunst og ethvert annet uttrykk for den uhemmede menneskelige ånd.»

---

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

---

Senere i essayet advarer Flexner ikke bare mot snever og kortsiktig nyttetenkning, men også mot sensur og ideologisk begrensning av den frie forskningen, med særlig adresse til nazi-Tyskland, som blomstret mens Flexner skrev sitt essay. Han har ellers lite til overs for religiøse og nasjonalistiske vinklinger på kunnskapen.

Essayet ble skrevet før andre verdenskrig, men temaet er like aktuelt i dag. Det handler om tankens, talens og skriftens frihet i konfrontasjon med kortsiktig markedstenkning og ideologisk eller religiøs styring av forskningens innhold og innretning. Det markedsdrevne New public management-universitetet er en nyskapning, men kampen for den frie kunnskapen har røtter som strekker seg tilbake til vitenskapens fødsel.

Mer fra Kommentar