Annonse
13:19 - 05. februar 2019

Blues fra Afrikas østligste øy

Engelsk er en brautende alfahann i verdens språklige økologi, men noen små språk er på offensiven, skriver Thomas Hylland Eriksen.

Isolert: Rodrigues tilhører øystaten Mauritius i Indiahavet. Romandebutanten François Patrick Jean Louis skriver på øyas egen dialekt, kreol rodrige. Foto: Spani Arnaud / NTB scanpix
Annonse

Anbefalt bok

François Patrick Jean Louis

Gaspar … anba lonbraz bwadoliv

Port-Louis: Creole Speaking Union 2018

Det engelske språket dominerer stadig mer. Det oversettes veldig mye mer fra engelsk enn til engelsk, stadig flere kan lese engelske bøker i original, og andre språk taper terreng. I akademia er «internasjonale publikasjoner» nytale for tekster skrevet og publisert på engelsk, og i litteraturen er du en ubetydelig forfatter helt til du blir utgitt på engelsk. Det vil si, du er ubetydelig «internasjonalt». Mange store og mellomstore språk holder stadig sine litterære offentligheter gående; det finnes en enorm spansktalende verden der ute, tyskerne er stadig et seriøst skrivende folk, i Norge er det ofte lokale forfattere som selger best, og så videre. Med små, skriftløse språk forholder det seg annerledes. De forsvinner like raskt som dyre- og planteartene Elizabeth Kolbert skriver om i Den sjette utryddelsen, og her er det ikke engelsk, men blant annet indonesisk og portugisisk, som bidrar til utarmingen.

Kreolsk. Noen små språk er derimot på offensiven, og mauritisk kreolsk er et av dem. Dette språket, som tales av en drøy million, lever i skyggen av fransk – som de fleste mauritiere kan – og engelsk, som stadig flere lærer seg. Men dette språket har ikke planer om å gi seg. Forleden år utkom en stor ordbok på mauritisk kreolsk, det har fått uventet drahjelp av Facebook, hvor tusenvis skriver kreolsk daglig (riktignok blandet opp med fransk og engelsk), og det deles ut priser til lokale forfattere som skriver på kreolsk.

Engelsk er en brautende alfahann i verdens språklige økologi, og vi får aldri høre om de fleste bøker som utgis. Kanskje noen av dem er geniale; det vil vi i så fall aldri få vite, med mindre de skulle være blant de få utvalgte som blir oversatt til engelsk. Her er en bok som jeg måtte bestille fra et lite bakgårdsforlag på Mauritius, og som minner oss om at alle språk skaper virkeligheten på sin spesielle måte, og at verden blir fattigere for hvert språk som blir borte. Denne boken er ikke bare skrevet på mauritisk kreolsk, den er en av de første bøkene på kreol rodrige, dialekten som tales av rundt 40 000 mennesker på øya Rodrigues øst for Mauritius. Det kan nok stemme, som enkelte filosofer hevder, at visse tanker bare kan tenkes på tysk, men romandebutanten François Patrick Jean Louis viser at visse ting bare kan uttrykkes på kreol rodrige.

Isolert øy. Gaspar … anba lonbraz bwadoliv betyr «Gaspar … i skyggen av olivenlunden». Til forskjell fra sin far Misel, som sønnen gravlegger i et av de første kapitlene, ønsker ikke Gaspar å bruke livet sitt på å gjenta etablerte maskuline rutiner på øya, som å drikke og røyke med gutta når dagens dont er overstått.

Til forskjell fra Mauritius ble Rodrigues aldri en plantasjekoloni. Jorden var for skrinn, markedene for langt borte. På midten av 1800-tallet var befolkningen nede i 250 sjeler. Nå er befolkningstettheten omtrent som i Nederland. De lever av fiske, litt jordbruk og husdyrhold, litt turisme og håndverk. Rodrigues går med underskudd og er avhengig av overføringer fra Mauritius. Det er et søvnig sted, men livet kan være både hardt og monotont.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Illustrasjon: Stine Kaasa

Romanen om Gaspar skildrer et typisk miljø og en typisk familie på en isolert øy på hundre kvadratkilometer med dårlig infrastruktur og få naturressurser. Gaspar holder seg edru og gjør det bra, og hans unge sønner deltar i lokale idrettskonkurranser, noe som viser seg å få dramatiske konsekvenser. Varianter av Janteloven finnes jo i alle småsamfunn. Angrepet på unge Zanbatis etter at han har vunnet en konkurranse, vil dessuten få alvorlige ringvirkninger for hele lokalsamfunnet og ikke minst for Gaspar selv.

Det er en blues fra Afrikas østligste øy, dette. Et mye brukt ord er kouraz, som kan oversettes med mot eller styrke, med konnotasjoner til slaveri, sorg og lidelse. Kouraz blir mobilisert når du har mistet noe umistelig.

Identitet. Det finnes ikke noe stort kommersielt marked for bøker på kreolsk. De fleste mauritiere (og rodriguais) leser helst fransk. Denne romanen, enkelt komponert med tydelige, gjenkjennelige miljøer og personer, kan imidlertid skape identifikasjon og kollektiv identitet på Rodrigues, slik Benedict Anderson skriver om romanen i Forestilte fellesskap. Trolig vil den bli brukt i skolen på Rodrigues. Med litt flaks kommer Jean Louis også inn i læreplanen på Mauritius, for romanen er utstyrt med over hundre fotnoter som oversetter ord fra rodrige til standard mauritisk kreolsk. Den gir et realistisk glimt av en verden som er gjenkjennelig for bann rodrige, men eksotisk for mauritiere, en postkolonial roman fra et sted som er kolonisert av en tidligere koloni.


 

Hyllands bokhylle

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse