Annonse
00:00 - 22. februar 2019

Babels bukseseler

På sitt beste kan Elif Batuman minne om en amerikansk utgave av Agnes Ravatn.

Bokbundet: Elif Batuman vil ikke bare lese alt Babel, Tolstoj og Tsjekhov har lest, hun vil også se det de har sett, vite alt om dem. Foto: Stavanger kunstmuseum
Annonse

For mange år siden besøkte jeg Dublin Writers Museum. Jeg husker den stjålne følelsen jeg hadde da jeg løftet pianolokket og la hånden på tangentene James Joyce en gang hadde eid og spilt på. Men ga det å se forfatterens jordlige gods noen større forståelse av hans verk? Selv om jeg medgir at det å kjenne forfatterens liv kan utvide lesningens av hens bøker, har jeg aldri egentlig følt behov for å kjenne det til fingerspissene. Jeg har lest skammelig få biografier og kan knapt gjenfortelle en eneste anekdote om Ibsen.

I dette er den amerikanske forfatteren Elif Batuman min rake motsetning. Hennes debutbok, essaysamlingen De besatte (org. 2010), handler om å bli hektet på russisk litteratur med hud og hår. Batuman vil ikke bare lese alt Isaac Babel, Lev Tolstoj og Anton Tsjekhov har lest, hun vil også se det de har sett, hun vil vite alt om Babels bukseseler og badeand.

Stormannsgale studenttanker. Da De besatte kom ut i USA var Batuman allerede kjent som skribent i magasiner som The New Yorker og N+1, og flere av de åtte essayene i boken ble først publisert der. Boken kan leses som en memoar, en beskrivelse av et ungt menneskes inntreden i litteraturen, i akademia. Konferansereiser og utvekslingsopphold, kamerater, kjærester, forelesere og leseropplevelser – her skildres livets bestanddeler med den samme enerverende lengselen etter sammenhenger.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse