Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Utvalgte emner i katastrofematematikk

Klara Hvebergs debutroman følger suksessoppskriften.

Oppskriftsmessig: Klara Hveberg. Foto: Agnete Brun / Aschehoug
Annonse

Jeg tilbragte julen i selskap med Thomas Manns enorme fortelling om Josef og hans brødre. I det første bindet, som beskriver faren Jakobs vei til rikdom, er det særlig én historie som fester seg i leseren: at Jakob forelsker seg i den skjønne Rakel, datter av Laban, som avkrever ham syv års pliktarbeid for å fortjene datterens hånd. Laban tar en spansk en, så å si, og gjemmer sin andre datter, Lea, under brudesløret når ektepakten endelig skal inngås. Enda syv år må Jakob jobbe for å få Rakel også (som kone nummer to, altså). At ordboken forklarer ordet «laban» med «lømmel» eller «slubbert» er ikke uten grunn.

2019 er ikke blitt mer enn et par uker gammelt før jeg støter på Rakel, Jakob og Lea igjen. Denne gangen i en norsk debutroman, satt omkring vårt årtusenskifte. Her følger vi vidunderbarnet Rakel fra hun er liten til hun nærmer seg førti, men tyngdepunktet i historien er hennes tid på universitetet. Der studerer hun matematikk og forelsker seg i sin professor, Jakob. Det lidenskapelige forholdet må holdes skjult til barna hans er blitt store nok til å tåle skilsmissen fra Lea, hans kone, forklarer Jakob. Da ventetiden er over, viser Jakob seg – ikke overraskende! – som en sann laban.

Borgerlige rekvisitter. Her stopper parallellene mellom Klara Hvebergs roman og Manns, og noen kvalitetsmessig sammenligning er det urimelig å utsette en norsk debutant for. Dette er uansett en roman skrevet så til de grader etter suksessoppskriften: en kjærlighetsfortelling, et særegent kunnskapsområde, et åleglatt språk fylt av blomstrende formuleringer (à la «en falsk strofe i universets partitur» og «i hjertets aritmetikk er forskjellen mellom en og to som forskjellen mellom en og uendelig»), samt et utall henvisninger til klassisk musikk, billedkunst og romaner. Men de blir aldri noe mer enn borgerlige rekvisitter: Hvorfor Virginia Woolfs Til fyret er vakker får vi ikke vite noe om, bare at den «kanskje er den vakreste boken hun noen gang har lest». Og noen ironisk eller reflekterende distanse til dette eleverte, men overfladiske universet er jeg ikke i stand til å oppdage.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse