Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Så lenge det er tvil, er det håp

Alle burde ha en venn som er like god å snakke med som Håkon Bleken.

«At jeg maler bedre nå, har å gjøre med en fortvilelse når det gjelder døden.» Håkon Bleken i Trondheim i april 2018. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Håkon Bleken må være en god venn. Det er hovedinntrykket etter å ha lest intervjuboken som kom ut i forbindelse med nittiårsdagen hans 9. januar. «Et annet menneskes tanker kan vise seg å være ens egne, bare at man ikke har vært oppmerksom på det,» sier Bleken om samtalene sine med Jan Brockmann (som blant mye annet var Samtidskunstmuseets første direktør). «Å flytte fra Trondhjem mens han bodde her, ville vært det rene vanvidd.»

Tom Egil Hverven, kritiker i Klassekampen, har åpenbart også vært en samtalepartner som inspirerer Bleken til å tenke nytt og fritt. Det står noe interessant på nesten hver side, en kvalitet langt færre bøker besitter enn man enn man kanskje skulle tro.

Om komponisten Arne Nordheim, sier Bleken at han «viste meg at man ikke trenger å være gravalvorlig for å være kunstner.» Og boken som helhet viser en kunstner som både besitter en ekstrem selvtillit og ikke er redd for å ombestemme seg.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.
– Dette er helt i tråd med regjeringens litteraturpolitikk, og ikke overraskende i det hele tatt.