Annonse
00:00 - 04. januar 2019

Moderne, anno 1835

Georg Büchners forfatterskap er lite i omfang, men stort i innflytelse.

Annonse

kortkritikk

Georg Büchner

Lenz

Oversatt av Jon Fosse

47 sider, Skald 2018

Tyske Georg Büchner (1813–37) var politisk revolusjonær, medisiner og naturvitenskapsmann. Og medgrunnlegger av den moderne, europeiske litteraturen. Han døde av tyfus 23 år gammel.

Büchners forfatterskap er lite i omfang (da hans samlede verker ble utgitt på bokmål på begynnelsen av 1970-tallet, fikk hele sulamitten plass i en pocket på 200 sider), men stort i innflytelse. Grovt kan man si at skuespill som Dantons død og Woyzeck og den ene fortellingen Büchner skrev i sitt liv, Lenz, bidrar til oppbruddet fra en idealistisk, tilbakeskuende diktning og bereder grunnen for en mer realistisk, samtidsvendt og psykologisk litteratur – den litteraturen som fortsatt er dominerende i dag.

I den tette, suggererende Lenz (1835) – som nå foreligger nyoversatt av Jon Fosse i forlaget Skalds sterke klassikerserie – blir denne litterære holdningen gjort eksplisitt av hovedpersonen omtrent halvveis. Dikterne skulle «fordjupa seg i det ringaste liv og prøva å gje det vidare, dei små draga, ymta», hevder Lenz. Selv er han i ferd med å gå til grunne i en religiøs-eksistensiell krise, den jordingen han foreskriver litteraturen er det ham ikke forunt å finne i eget liv.

Büchners Lenz er prototypen for det som skal bli den moderne litteraturens fremste skikkelse: det rast- og hjemløse mennesket, utlevert til sitt sinns sprang og skiftninger. En slags bestefar for Hamsuns Sult-helt, kunne man si. Ikke noe sted er munnhellet om at man bør lytte til de eldre mer gyldig enn på litteraturens område.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse