Annonse
15:59 - 10. januar 2019

Det tyske bokåret startet med en debatt om sitatfusk i EUs tjeneste, skriver Olaf Haagensen.

Det tyske bokåret startet med en debatt om sitatfusk i EUs tjeneste, skriver Olaf Haagensen.

Liberal sitatpraksis: Den østerrikske forfatteren Robert Menasse kritiseres for å ha lagt sitater i munnen på Europakommisjonens første president, Walter Hallstein. Foto: Arne Dedert /AFP / NTB scanpix
Annonse

Den østerrikske forfatteren Robert Menasse (f. 1954) er en glødende tilhenger av det europeiske forbrødringsprosjektet. Så glødende at han ikke bare har skrevet romanen Die Hauptstadt (Hovedstaden), som utspiller seg i Brussel-byråkratiets irrganger, og i fjor stakk av med den prestisjefulle tyske Bokprisen. Han har også – er det kommet frem de siste par ukene – tatt noen historiefaglige snarveier, både i og utenfor den nevnte romanen, for å overbevise folk om at de bør brenne like sterkt for EU som han selv.

I Menasses roman står det at den første presidenten for Europakommisjonen, tyskeren Walter Hallstein (1901–1982), i 1958 holdt sin tiltredelsestale i den tidligere konsentrasjonsleiren Auschwitz, en symbolsk handling som skulle understreke EUs anti-nasjonalistiske karakter. Det stemmer ikke. Menasse hevder at noen fortalte ham dette som et faktum under researcharbeidet med romanen, uten at han sjekket det, fordi det «for romaner gjelder andre regler enn for doktorarbeider». At en slik usannhet forekommer i en fiksjonsroman – eller at Menasse ikke har gjort sitt researcharbeid med historikerens grundighet – ville i seg selv neppe utløst såpass sterke reaksjoner som man nå ser rundt omkring på tyske kultursider.

Problemet er at Menasse ikke bare har oppgitt feil sted for kommisjonspresident Hallsteins tiltredelsestale innenfor romanens univers, men at han også utenfor romanens univers – i forskjellige opptredener – har konstruert sitater av Hallstein for å underbygge sitt eget engasjement for et postnasjonalt Europa, et kontinent der nasjonalstatene er oppløst. Et av sitatene Menasse tillegger Hallstein er: Oppløsningen av nasjonen er selve den europeiske ideen.

Menasse har forsvart seg med at han bare har tilspisset meningsinnholdet i en av Hallsteins taler for å starte en diskusjon, og at han har opplyst om dette når han er blitt spurt om sitatene. «Kilden (…) er korrekt. Meningen er korrekt. Sannheten kan dokumenteres. Tesen er fruktbar. Det som mangler, er det minste: det ordrette», som han sier i et intervju.

Videre mener Menasse at de i hans øyne overdrevne anklagene om forfalskning og bedrageri han nå blir møtt med i offentligheten, tjener nasjonalistene ytterst på høyre fløy. At kritikerne ved å gripe til så sterke ord gjør seg til nyttige idioter for krefter de ellers ikke vil assosieres med: «De leverer selv – bevisst eller ubevisst – materiale til de høyreekstreme.» Alt medieoppstyret, synes Menasse å mene, bidrar til å styrke konspirasjonsteoriene om at Europa styres i undergangen av en globalistisk elite som med viten og vilje tilslører virkeligheten for folk.

Her biter Menasses argumentasjon ham i egen bak. Problemet er altså tilspissingene diverse kommentatorer og avisdesker har gjort i omtalen av Menasses metode? Ikke de tilspissingene han selv har gjort av den kristenkonservative Hallsteins ord for å fremprovosere debatt om det europeiske prosjektet? Er forskjellen at Menasse står på det godes side i sin kamp for europeisk forbrødring og anti-nasjonalisme, og derfor kan tillate seg slike tilspissinger, for han har jo tross alt rett i sin virkelighetsbeskrivelse? Det er i så fall den samme argumentasjonen man kan høre fra konspirasjonsteoretikere: Alle detaljene kan kanskje ikke belegges, men det viktigste er jo at det større, sanne bildet bakenfor kommer frem.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Bøker