Annonse
00:00 - 21. desember 2018

Tut og kjør

I 2018 burde flere rulle med Sissel Solbjørg Bjugn.

Sissel Solbjørg Bjugns dikt står med en fot i surrealismen og en i realismen. Foto: Samlaget
Annonse

«Eg er et spennande par!», sto det på Sissel Solbjørg Bjugns visittkort, og på dørskiltet utenfor forfatterens hjem i Bodø: «Nordlands diktotek». Fra den uregjerlige debuten Den første avisa på Lofotveggen (1978) og til det som skulle bli hennes siste diktsamling, Depp (1999), markerte Bjugn (1947–2011) seg som en følsom, oppfinnsom og tydelig poet.

Diktene står med en fot i surrealismen og en i realismen, men aldri stille – i dette diktoteket danses det vitterlig, og dessuten forbausende fritt. Koblingen mellom tekst og tegninger preger særlig det tidlige forfatterskapet, og skaper en egen takt: Lek, rytme og overraskende kombinasjoner er grunnstegene i Bjugns diktning. 

Selv i hennes mørkeste samling, Depp, er bevegelsen i diktene påfallende, her markert ved avstanden mellom lystige rim og lummert innhold: «Punktert lyrikk. Hump. På/felgen, på felgen. Ler de/skadefro, mannspoetar og/ Paal-Helgen? Berre ha det/gøy. Eg er avgjort ikkje/dykkar kjøretøy.» Når hennes bøker for voksne nå gjenutgis sammen med en utgivelse som samler intervjuutsagn, essayer og enkeltdikt, er det på sin plass å spørre seg hvorfor ikke flere ruller med Bjugn.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Kvalitetsvurdering er vanskelig, det er klart, men hvis det blir helt tilfeldig, et lotteri, så mister jo systemet legitimitet.