00:00 - 14. desember 2018

Store Vennlige Poet

Gunnar Wærness finner Gud i fellesskapet.

Praying Hands,1508

Ønsket om å komme forbi ord og bilder, forbi representasjonen, har bestandig vært til stede i Gunnar Wærness’ poesi. I åpningen av hans tredje diktsamling, Hverandres (2006), formuleres det slik: «Kjære bønn jeg ber deg/ måtte det komme/ ikke bare ord og bilder men et menneske/ gjennom dine ord      et menneske som finnes».

Drivkraften i forfatterskapets har virket å være ordenes skaperkraft, forholdet mellom språk og virkelighet. Hva kan det poetiske (og religiøse) språket tilføre av endring og perspektiver? Wærness har samtidig beveget seg lenger og lenger vekk fra å skrive om diktning, og da i retning det medmenneskelige. Alle hans samlinger koker i hop en særegen bildeverden med et rikt omfang av ingredienser, men verden som beskrives i årets utgivelse, Venn med alle, er mer gjenkjennelig enn tidligere. 

De navngitte karakterene som her figurerer kan like gjerne være statsoverhoder eller Disneyfigurer som bibelskikkelser, og menneskeheten, selve folket, er en viktigere størrelse enn dikterjeget.

Annonse