Annonse
00:00 - 21. desember 2018

Med kapitalismekritikk i handlevognen

Pushwagners usannsynlige vei – fra sekstitallets syrete kulturkritikk til millionbutikk på 2000-tallet – blir langdryg og uforløst i Petter Mejlænders biografi.

Det Pushwagnerske: «Push er både subjekt og objekt, skapende kunster og speedfreak, men ikke minst investeringsobjekt».  Foto: Simen Grytøyr/VG/NTB scanpix
Annonse

På omslaget til Petter Mejlænders svært omfangsrike biografi ser vi et foto av den aldrende Terje Brofos – slitt ansikt, vasne øyne, ubarbert, hvit skjorte, slips, dressjakke. Dressen virker malplassert, samtidig er det noe insisterende i blikket. Det er som om han sier: – Jeg vil fortelle deg noe.

Men bokens tittel er Hariton Pushwagner, kunster-aliaset, med kortformen Push, en av de mest spektakulære karrierer og merkevarer i norsk billedkunst de siste tiårene. Pushwagner stilte i solbriller, ble kjørt til utstillinger i hvit Cadillac og gjorde speiderhilsen ved ankomst. Han drev med ablegøyer og snakket i gåter, og solgte til slutt i bøtter og spann.

Det er altså en spenning i omslaget: Det nakne bildet er av den slitne Terje Brofos, teksten peker mot aliaset Push. Er spenningen intendert? Jeg er ikke så sikker. Men spenningen bærer boken: Først får vi høre om den sårbare Terje fra Oslos nest beste vestkant, så om Terje-Push som leter etter sitt kunstneriske uttrykk og roter seg bort i 1960-tallets motkulturer fulle av eksistensielle spørsmål, LSD og etter hvert amfetamin. De siste ti årene, Push som en hel kunstindustri, men også den på speed. Push er både subjekt og objekt, skapende kunster og speedfreak, men ikke minst investeringsobjekt, som sysselsetter tyve ansatte og trykker opp tusener av grafiske blad i Riga, mens penger strømmer inn på konto.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse