Annonse
00:00 - 21. desember 2018

Havets kanarifugl

Ålen lever sitt liv i det små. Alt den krever er at vi ikke føkker opp.

Stillferdig: Ålen formerer seg uten at vi helt vet hvordan, før den sprer seg over store deler av verden, tilsynelatende upåvirket av at vi har drept den i store mengder for vår egen ernæring, velstand og nytelse. Illustrasjon: Allen & Ginter / The Metropolitan Museum of Art, New York
Annonse

Dette er en test: Hva vet du om ålen? Nå kan jeg kjenne at du begynner å bukte og åle deg. Men du kommer ikke unna. Hvis du er som de fleste av oss, er det bare å innrømme at du knapt aner noen ting om ålen. Det er ikke en del av vår kollektive bevissthet at all europeisk og amerikansk ål, også den som svømmer i skogtjernet vi bader i om sommeren, kommer fra samme sted dypt nede i Sargassohavet. (Hvis du heller ikke vet hvor Sargassohavet er, så ligger det i Atlanterhavet øst for Bermuda.)

Derfra sprer ørsmå, gjennomsiktig yngel seg til store deler av verden. De går fra havet, opp bekker og elver, til de havner i innsjøer i Frankrike og bekker i Trøndelag. Eller brønner i Polen, der de kan leve i tiår uten annet enn blader og rusk som faller nedi. De kan reise lange avstander over land, gjennom vått gress.

De kan leve nesten like lenge som et menneske; rekorden er etter sigende 88 år. Flere ganger i livet skifter ålen form og farge, den utvikler og kvitter seg med organer på en merkverdig og fascinerende måte. Og mot slutten av livet sitt vender den tilbake til Sargassohavet, og starter kretsløpet på nytt, mens den selv forgår.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse