Annonse
00:05 - 07. desember 2018

Et biografisk stunt

For å vekke Amalie Skram til live, har Merete Morken Andersen sydd korsstingsbroderi og laget mat etter hennes oppskrifter. Det gir ingen vellykket biografi.

Tidsånd: Merete Morken Andersens uttalte mål er å bruke Amalie Skram, her portrettert i 1877, som prisme for å avlese tidsånden på slutten av 1800-tallet. Foto: R. Ovesen / Nasjonalbiblioteket
Annonse

Kan vitenskapens krav om etterrettelighet kombineres med fortellingens potensial for innlevelse? Ja, mener Merete Morken Andersen. I sin nye biografi om Amalie Skram tar hun i bruk teknikker som Espen Søbye i arkivstudien om Johan Scharffenberg, og Dag Solstad i sin slektsforskningsroman fra Telemark, demonstrativt har avfeid som respektløst lurendreieri: Hun kontekstualiserer, historiserer og fortolker historiske kilder i et forsøk på å leve seg inn i Amalie Skram.

Dette er i og for seg standardmetoden for både biografi og historieskriving, og ville neppe vært verdt å nevne hvis det ikke var for den overdrevne, nesten maniske iveren Morken Andersen legger ned i utførelsen. I håp om å «erfare fra innsiden hvordan det kan ha vært å være Amalie Skram», har biografen under det ti år lange arbeidet med denne boken sydd korsstingsbroderi, laget mat etter Skrams oppskrifter, malt bilder med motiver fra hennes liv og forfatterskap, gått med korsett og lag på lag med tunge skjørt.

Det moderne gjennombrudd. Ikke bare bruker hun seg selv som resonanskasse, hun har også intervjuet leger og psykiatriske pasienter for bedre å forstå Skrams sammenbrudd og hospitalisering i 1894. Sigrid Undsets berømmelige ord om at «menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager» møter med andre ord liten motstand hos Morken Andersen.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse