00:00 - 02. november 2018

Tomas Espedals siste roman er et havari for ideen om det etiske forleggeri, skriver Ane Farsethås.

Espedals siste roman er et havari for ideen om etisk forleggeri, skriver Ane Farsethås.

Portrett hjemme hos forfatter Tomas Espedal (54) i Bergen 2016. FOTO: KLAUDIA LECH / VG / NTB Scanpix

Hva er forskjellen på Vigdis Hjorth og Tomas Espedal? Er det ikke like feil av Aftenposten å demaskere fiksjonen i Espedals roman av året som det var i tilfellet Arv og miljø? Spørsmålet stilles etter at avisen denne uken trykket en artikkel der en anonym kvinne går ut mot Espedals roman Elsken. I boken skildrer Espedal en mann som blir anmeldt for voldtekt, og som hevder å være et uskyldig offer for falske anklager.

I slike diskusjoner søker vi lett mot prinsipper og entydige svar: Enten så skal vi behandle alle romaner som ren fiksjon, eller så skal de underlegges etiske regler og måtte tåle «faktasjekk».

Så enkelt er det ikke. I tilfellet Espedal brytes virkelighetslitteraturdebatten dessuten mot presseetikken i trakasserings- og voldtektssaker generelt, og særlig i lys av metoo-bevegelsen. For forlagsbransjen er det mest behagelig å late som om bare det førstnevnte er i spill. Der føler de seg på trygg grunn. Men slutningen «fordi Hjorth, så Espedal», holder ikke.

Annonse