Å tegne seg til aksept

Først ti år etter morens selvmord begynner svenske Arne Sundelin (1951–2015) på sin forsiktige og oppriktige bok, Det som skjer (1996, norsk overs. 2001), om hendelsen. Han innleder med å fastslå at han ikke har vært i stand til å fortelle om henne tidligere. For å skrive «den forbudte boken» er avstanden i tid nødvendig; ikke bare for å skåne hans far og søsken, men for ham selv, for det er noe «i hennes historie som rommer en skremmende forståelse av meg selv».

For tegneserieskaperen Steffen Kverneland har det tatt enda lengre tid å skape farens selvmord om til en fortelling. En frivillig død gir oss historien om sjømann, ingeniør og oppfinner Odd Kverneland, som tok sitt eget liv da sønnen var 18 år. I et brev han legger igjen til sin kone, forteller han at han ville vente til barna var myndige. Når Steffen nå som 55-åring sitter med sin egen sønn på fanget, melder farssavnet seg i form av drømmer og grublerier. Er det mulig å forstå smerten som ligger bak farens valg om å gå ut av tiden? Og er det mulig å i bokform fremstille en far man ikke forstår?

Selvmordets skygger. For Kverneland er svaret på det første nei – han skriver at han selv aldri har vært i nærheten av et lignende mørke. Men hans egen lystighet får en annen klangbunn når han medgir at det å ha mistet både far, mor og bror også har medført en slags lettelse: «Jeg slapp å være ‘solstrålå’, som mamma pleide å kalle meg.»