Annonse
00:00 - 02. november 2018

Tape og vinne med samme sinne

Tårer, private lidelser og en dose kulturkamp er oppskriften når Sylvi Listhaug og Per Sandberg skriver bok. Man skulle nesten tro de prøvde å appellere til breddemediene.

Forfatterkolleger: De forhenværende ministrene Sylvi Listhaug og Per Sandberg skriver seg begge inn i en ideologisk fortelling om å «være seg selv». Bildet er tatt hos bonden Aksel Stokke i Skogn i Nord-Trøndelag, der de to var på gårdsbesøk i 2013.  Foto: Ned Alley / NTB Scanpix 
Annonse

Hva skal til for å skrive politisk litteratur med gjennomslag i 2018? At man må by på seg selv er et opplagt svar om man ser på bøkene som engasjerer politiske kommentatorer. Dessuten: En helt som også er et offer. Et plott der offerhelten møter skurker, hjelpere, utfordringer og motstand. Og et episk slag der vinneren kåres ved oppmåling av trykksverte og spaltemeter (gjerne med noen referanser til Tore Tønne som krydder). To nye utgivelser, fra Sylvi Listhaug og Per Sandberg, er eksemplariske for den politiske litteraturen som vies mest oppmerksomhet i 2018.

Politiske tårer. Skal vi tro norske politikermemoarer, har Arbeiderpartiets ledere en særegen evne til å få kvinner til å gråte. Tidligere har både Karita Bekkemellem og Gerd-Liv Valla i bokform grått sine modige tårer for Jens. Og Jonas Gahr Støre er ikke bedre han, om vi ser på den siste ukens overskrifter om hvordan han gjorde Sylvi Listhaug «så sint at [hun] gråt».

Listhaug vet at tårer er et mektig våpen. Hun er tross alt dronningen av å skildre offermentaliteten og krenkelseskulturen som ødelegger politikken fra venstre. Selv tar hun gladelig våpenet i bruk, ikke bare som offer for medienes og de rød-grønnes urettferdighet, men også som den korteste retoriske veien til leserens hjerte.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse