Annonse
00:00 - 16. november 2018

Rått fortalt

Tore Skeie har skrevet en virtuos krigshistorie om Olav Haraldsson, med språket som drivkraft.

Det er som om Tore Skeies prosa i seg selv gjenskaper det kaotiske og levende i det han forteller om. Foto: Paw Wegner Gissel / Gyldendal
Annonse

Tore Skeies Hvitekrist har det store fortellersveipet som kjennetegner den beste populærhistoriske litteraturen – i hvert fall de store krigshistoriske suksessforfatterne, som Anthony Beevor og Peter Englund. Så er da også Skeies biografi om Kong Olav Haraldsson, senere Olav den hellige (ca. 990–1030), en fortelling om krig. Den handler om menn i samfunn der politiske ambisjoner var ambisjoner om erobring og plyndring, og der vold var fornuftig.

Man kunne tenkt seg andre måter å fortelle historien på. Den kunne ha handlet mer om samfunnsstrukturer, om dagligliv, og ikke minst om religion: tross tittelen er Hvitekrist ikke en bok som fordyper seg i kristningsproblematikken. Når den er blitt så effektiv, er det ikke minst et resultat av Skeies valg av krigen som historiens forgrunn. Her blir Olav Haraldsson produktet av danske og norske vikingers herjinger og erobringstokter på De britiske øyene og av skiftende konflikter og allianser både mellom dansker og briter og innad i gruppene.

Olavs liv utspiller seg innenfor denne permanente striden, dels i krigens sentrum, dels i dens periferi. Det er bare når begivenhetene finner sted i Norge at han selv er den som driver handlingen fremover; gjennom det meste av boken er han bare en av denne fortidens uhyggelige ulveflokk.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse