Annonse
00:00 - 23. november 2018

Nord og ned i nytt land

I Tharaniga Rajahs debutroman har nasjonalisme og rasisme tvunget samene til å stifte en egen stat.

Enkle, men effektive grep: Tharaniga Rajahs Det er lenge til skumring skildrer en blodig frigjøringskamp med et dempet blikk. Arkivfoto: Katinka Hustad
Annonse

«Verkeleg høgt utvikla statar gjennomfører folkemord utan blod, utan fysisk vald», skriver Nils-Aslak Valkeapää i forordet til Helsing frå Sameland (1978). Uretten som den samiske befolkningen i Norden har levd med opp igjennom historien, kunne for Valkeapää lignes med kulturell utryddelse.

I Tharaniga Rajahs debutroman, Det er lenge til skumring, holder imidlertid hverken Norge eller Davvinásti (Nordstjerna), romanens nyopprettede samiske stat, seg for gode til å la blodet flyte. Etter omfattende rasisme, leirinternering og folkemord, har samene opprettet en FN-godkjent stat i Finnmark, men freden er ikke dermed sikret. Davvinásti havner i krig med de omkringliggende landene, og opplever angrep fra nasjonalistiske organisasjoner som FF – «Fritt Finnmark» og KRI – «Kristeleg Intervensjon».

Konglomerat av konflikter. Krigen som beskrives i romanen synes lappet sammen av kjente konflikter fra nyere historie; separatistbevegelsene har en rekke søsken, leirene og «brennofferet» fremstår som et samisk holocaust, grensekontrollene som hentet ut fra Vestbredden, terroristfilmene fra IS. Gjennom de mange brutalitetene følger vi kvinnen Raisa og datteren Násti. De to har overlevd leirene og forsøker å skape et nytt liv blant rein og fremmede i en ny siida (grend/gruppe av familier). Samtidig må Raisa tjene landet som soldat. Hennes kamp for å beherske morsrollen skildres vart, og romanen gir også plass til et begjær som ikke stilner selv om landet er i krig.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse