Annonse
00:00 - 30. november 2018

Gull i grenseland

I sin nye bok konsentrerer Ane Farsethås seg om de porøse grensene mellom skjønnlitteraturen og sakprosaen i samtiden. Og hun peker ut helt nye veier.

Virkelig litteratur: Vincent van Gogh var glad i franske, realistiske romaner fra sin egen samtid. På slutten av 1800-tallet skulle romanen etterligne og kritisere virkeligheten. I dag blir virkeligheten til litteratur på andre måter. Copyright: Van Gogh Museum, Amsterdam (Vincent van Gogh Foundation)
Annonse

For et års tid siden spurte jeg noe polemisk, i kraft av min stilling som litteraturredaktør i en dansk avis, om hvor det var blitt av formeksperimentene i samtidslitteraturen. Premisset for spørsmålet var at litteraturen for hundre år siden eksperimenterte på livet løs for å holde tritt med en eksplosiv nedbrytning av etablerte verdensbilder. Gjennom de første tiårene av det tyvende århundret avløste den ene ismen den andre med rasende fart og ofte med helt nye bud på innretningen av verden.

Den modernistiske litteraturen befant seg i sprekkene av en krakelerende verden og staket ut nye måter å forstå og sanse verden og mennesket på, og nye måter å måle opp verden på. Hvor var det – i vår samtidslitteratur, som er mer konvensjonell og mindre radikal og sprengt i formen – blitt av den eksperimentelle villskapen?

Noe har skjedd. Et godt svar på det spørsmålet ville vært at det faktisk eksperimenteres på livet løs i dagens litteratur, det skjer bare i høyere grad i feltet mellom de tradisjonelle litterære sjangrene enn i dem. Ingen som har fulgt med i de seneste tiårenes litteratur, kan ha unngått å legge merke til at noe har skjedd med de litterære sjangrene.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse