Annonse
10:59 - 21. november 2018

Et besøk i feil virkelighet

Klassekampen har vært «schizofren og dobbeltmoralsk» og personer i Gyldendal visste om voldtektsanmeldelsen mot Tomas Espedal uten at det ble tatt grep, mener Ingunn Økland.

Annonse

Det var trykket stemning under det lave taket i kjelleren på Litteraturhuset i Oslo da Forfatterforeningen hadde samlet til debatt om «Skjønnlitteraturen og det etiske ansvaret». I den proppfulle salen satt Helene Uri fremoverlent, John Erik Riley hadde karret seg til et sete langs veggen, og sent ankomne William Nygaard og Anders Heger måtte ta til takke med å stå og svaie ettertenksomt bakerst i rommet, med lesebrillene henholdsvis på pannen og nesetippen. På scenen var Ingunn Økland, hovedanmelder i Aftenposten, på offensiven. 

– Det er mange situasjoner hvor det er forfattere som ønsker å utlevere, ønsker å skade eller ta hevn over levende mennesker. Jeg tror ikke man skal undervurdere det som drivkraft i kunstnerisk virksomhet, sa Økland.

Denne nyeste runde i debatten om etikken rundt bruk av ekte modeller i litteraturen kom i kjølvannet av at Aftenpostens hadde skrevet om en henlagt voldtektsanklage mot forfatter Tomas Espedal, en anmeldelse han selv hadde henvist til i sin roman Elsken. Avisen hadde fått kvinnen som hadde anmeldt Espedal, og som følte seg angrepet og mistenkeliggjort i boken, til å snakke anonymt. Det førte til en stor debatt om hva redaktørene i Gyldendal burde ha visst og gjort. Nå skulle debatten tas for åpen scene.
 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.
Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.