Annonse
00:00 - 16. november 2018

Dypt i staten

Utfører byråkratene det de folkevalgte har bestemt? Eller har vi fått en «deep state» som ikke lystrer? Boken Sentralforvaltningen beroliger.

Matpakkepapirflyttere: Spørreskjemaene som er sendt ut fra 1976 til 2016 viser at rolleforståelsen er lik selv om kaffekannen var større i Kirke- og undervisningsdepartementet på syttitallet. Her fyller sekretær Randi M. Andersen koppen til ekspedisjonssjef Johan M. Bjørge. Foto: Aftenposten/NTB scanpix
Annonse

De gjør ikke som jeg sier, mener president Trump, og mange mener det er blitt sånn i Oslo-skolen, hvor tidligere utdanningsdirektør Astrid Søgnen og hennes etat angivelig har motsatt seg de endringer den politiske ledelse ved skolebyråd Inga Marte Thorkildsen vil ha gjennomført. Hvordan står det til på det høyeste nivået i Norge? I forholdet mellom regjeringen på den ene side, og på den annen: byråkratene i departementer og direktorater?

Svaret er å finne i en ny bok med en tittel så traust at den er forlokkende: Sentralforvaltningen heter den, og har undertittel som pirrer sansene slik bare statsvitere kan: Stabilitet og endring gjennom 40 år.

Når boken faktisk er spennende, er det fordi datamaterialet er unikt, også internasjonalt. Hvert tiende år siden 1976 har byråkratene i departement og direktorat (fra 1986) blitt utsatt for de samme spørsmålene, og de handler nettopp om hvordan byråkratene oppfatter forholdet mellom fag og politikk, om lojalitet og innflytelse, om hvorvidt forvaltningen kun iverksetter regjeringens politikk, eller om den også påvirker regjeringen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse